Bygget sykehus uten tilfluktsrom: –⁠ Er ikke redde

– Selv om vi er nær Russland, opplever vi ikke å være utrygge. Mine medlemmer som jobber her på sykehuset, er ikke redde, sier sykepleier og hovedtillitsvalgt Kajsa Persson.

Hun er ansatt ved medisinsk sengepost på Finnmarkssykehuset.

Sykehus uten tilfluktsrom

Sykehuset i Kirkenes sto ferdig i 2018. I likhet med andre moderne sykehus er Finnmarkssykehuset bygd uten tilfluktsrom. Årsaken er at Stortinget i 1998 bestemte midlertidig stans i bygging av nye tilfluktsrom. Siden er det gitt generell dispensasjon fra den opprettholdte lovhjemmelen om plikt til å bygge slike rom ved oppføring av bygg på mer enn 1000 kvadratmeter.

De nye sykehusene som vil stå ferdig i Narvik og Hammerfest i løpet av det neste halvåret bygges også uten tilfluktsrom.

Ikke så opptatt av tilfluktsrom

Persson er likevel trygg på at de har gode ressurser og beredskapsplaner dersom noe skulle skje. Mangelen på tilfluktsrom er heller ikke noe det prates mye om blant kollegene.

– Men vi hadde ikke sagt nei om de bygde det, understreker hun.

Det finnes to offentlige tilfluktsrom i Sør-Varanger kommune, som har drøyt 10.000 innbyggere. I Fjellhallen sentralt i kommunesenteret Kirkenes er det plass til 2700 mennesker. Tilfluktsrommet i Bjørnevatn noen kilometer unna kan romme 400 personer.

• Dette skjer når vannet ryker i en krise: – Vi har 4,5 timer på oss

Sårbart på grunn av store avstander

Leder i Fagforbundet Sør-Varanger, Torbjørn Brox Webber, mener tilfluktsrom selvsagt er en bit av helheten, men er mer bekymret for totalberedskapen enn enkeltheter.

– Finnmarkssykehuset ble jo bygd i en tid da Russland var dette lokalsamfunnets viktigste partner. Det har vært et sterkt helsesamarbeid mellom Nordvest-Russland og her. Det er en del andre ting som er mer kritisk for den alminnelige beredskapen enn at det ikke er tilfluktsrom på sykehuset, sier Webber.

Han mener vi må tenke bredt om beredskap og trekker blant annet fram samfunnsfaktorer som bosetting, forsyningssikkerhet og matsikkerhet. Dessuten må helsevesenet styrkes for å kunne gi et likeverdig tilbud til alle som bor lengst nord.

– Hele akuttberedskapen i Finnmark sto i fare og det er mye viktigere for oss. Finnmark er et veldig sårbart område fordi det er store avstander. Det er hovedbekymringen.

Høyt på dagsordenen

Uroligere tider gjør at samfunnssikkerhet og beredskap igjen står høyt på dagsordenen. Regjeringen forsterker forsvaret av Norge med 600 milliarder kroner de neste 12 årene. Totalberedskapskommisjonen, som leverte sin rapport i juni i fjor, foreslår en rekke tiltak for å styrke den samlede beredskapen.

En av kommisjonens anbefalinger er videre satsing på varsling, tilfluktsrom og evakuering for å verne befolkningen mot krigshandlinger.

– Bør ha tilfluktsrom i sykehus

At nye sykehus i dag bygges uten tilfluktsrom, har høstet kritikk fra flere hold. Lege Mads Gilbert sier til NRK at han mener det er et svik mot befolkningen og et brudd på beredskapsloven.

Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen, som har samfunnssikkerhet og beredskap som fagfelt, mener sykehus bør ha tilfluktsrom selv om det ikke er lovpålagt, for å verne medisinske fagfolk og pasienter som ikke kan evakueres raskt.

Andre peker på at mange kommuner mangler beredskapsplaner eller etterlyser planer for å evakuere sivilbefolkningen i tilfelle krig.

Frykter atomulykke

Webber minner på sin side om at statsminister Støre har sagt at han ikke tror det blir noen krig mellom Norge og Russland.

– Men skulle det bli det, er det egentlig snakk om jordas overlevelse – så alvorlig er det. Det som kanskje er en mer reell bekymring, er knytta til en atomkatastrofe på Kolahalvøya. Og da hjelper det ikke med tilfluktsrom. Vi er bare 50 kilometer fra nærmeste atomlager.

Selv om han er mest redd for ulykker, slår Webber samtidig fast at verden er i en farlig situasjon.

– Redaktør Dimitri Muratov i Novaja Gazeta skrev tidlig i en sterk lederartikkel at det som kan redde verden nå, er russisk krigsmotstand. Ingenting annet.