Brannfolk i opprør mot helsefarlig brannstasjon: –⁠ Nå må det skje noe her

Det lukter brann i vognhallen på Bekkestua brannstasjon i Bærum – lukten av kreftfremkallende stoffer i sot og støv fra forrige oppdrag. Den var vanlig i gamle dager, men er for lengst et svunnet minne på de fleste av landets brannstasjoner med heltidsmannskap og kaserner.

De siste 15 årene har søkelyset vært sterkt på kreftfaren i brann og redning. Kravene og reglene til lokaler som gjør det mulig å redusere eksponering for helsefarlige partikler, er for lengst knesatt og pålagt de kommunale arbeidsgivere. De fleste har gjort noe med det. Ikke Bærum.

• Henry fikk kreft etter et liv som brannmann

– Kommunen tar sitt ansvar på alvor, svarer kommunalsjef eiendom i Bærum, Julija Jurin. Se hele svaret her:

• Dette er kravene Arbeidstilsynet stiller til brannstasjonene

Fem dager - fortsatt lukt

– Lukta i vognhallen er fra brannen på torsdag, forteller brannkonstabel og ansatt ved Bekkestua brannstasjon, Hans Magnus Fredriksen til LO-leder Peggy Hessen Følsvik. LO-lederen og politisk utfordrer i Høyre-bastionen Bærum, Thilde Marie Børsum (Ap), er på besøk for å vise sin støtte til de ansatte i utdaterte, helsefarlige og – i sommer – kokvarme, lokaler.

– Torsdag? Alvoret synker inn blant de besøkende. Det er nemlig tirsdag når de får vite hvilken brann lukta kommer fra. Det er fem dager siden mannskapet pakket skitne utrykningsklær ned i provisoriske pallekasser mellom brannbilene. Fem dager siden de dro sotet utstyr og slanger gjennom nedslitte trappeganger i det som skal være en slags ren sone, og gjorde rengjøringsforsøk i vognhallen uten avtrekk. Fortsatt henger lukta i – lukta av kreftfremkallende sot.

• Brannmenn tapte i Høyesterett

Truer helsa deres

Peggy Hessen Følsvik er opprørt. Hun skal snart få se mer av nedslitt 60-tall når ansatte tar henne med på omvisning i Bekkestua brannstasjon.

– Det er uakseptabelt. Det har vært masse forskning på dette. Vi vet i dag så mye om hva eksponering for stoffer fra en brann har å si for helsa til mannskapet. Vi vet hvor viktig det er at de eksponeres minst mulig. Vi vet at lokalene må ha rene og urene soner, sier Peggy Hessen Følsvik.

Så får vi se korridorer, kjeller, trapper og ikke minst: hvile- og sovekvarteret til de ansatte, som stort sett bare har fått noen malingsstrøk siden byggeåret 1965.

Vi går igjennom knøttsmå vaskerom, stinkende slangevask i 50 år gamle betongkummer og klamme korridorer med luft de færreste vil oppholde seg i lenge.

• Forskere fastslår: Brannmenn for kreft langt oftere

30 grader ute – 30 grader inne

Kristen Torp har 32 år bak seg i brann- og redningsvesenet. Han og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Asker og Bærum brannkorpsforening, Vegard Boberg, tar hvilestilling på det spartansk innredede rommet med ei seng og et bord i ekte retrostil.

– Sove her? Nei, på sommeren er det nesten håpløst. Er det 30 grader ute, så er det 30 grader inne det meste av natta. Varmen magasineres i murveggene, forklarer Vegard Boberg. Han er bekymret, ikke bare for mannskapene, men også for beredskapen.

– Konsekvensen er at mannskapet ikke er uthvilt ved utkall, og vi kan risikere at de ikke er tilstrekkelig skjerpet. Det gjør meg bekymret for beredskapen på vegne av innbyggerne i kommunen, sier han.

Ikke tøft lenger

23. august blir Kristen Torp pensjonist. Det er siste arbeidsdag med kollegene på den gamle stasjonen. Han forteller om et fantastisk godt arbeidsmiljø, men lokalene vil han nok ikke savne.

– For noen år siden syntes vi det var tøft at det lukta brann. I dag vet vi bedre. Det skaper bekymring, men vi tenker ikke på det til daglig. Vi gjør jobben, sier Torp.

Det har vært mange datoer for ny stasjon både her og på Fornebu.

– Hver gang vi har fått en dato, så har det blitt utsatt. Vi har akseptert at vi må vente, sier Torp.

Tre gamle stasjoner

Den aksepten er tynnslitt nå. Det levner hovedtillitsvalgt Vegard Boberg liten tvil om.

– Vi godtok at det ikke ble gjort noe, siden vi ble lovet ny stasjon, og tomt ble avsatt til formålet. Siden har planene blitt skjøvet på hvert eneste år, forteller han. Kommunen har tre stasjoner. Boberg forteller at situasjonen er tilsvarende på de andre.

Da kommunen vurderte midlertidig renovasjon av den gamle stasjonen, ble det avdekket asbest.

– Det gjør at stasjonen ikke kan være i bruk og renoveres samtidig, forteller Boberg.

29 år siden varsel

Torp hadde vært i jobb som brannkonstabel i knapt tre år da daværende brannsjef sendte første varsel til kommunen 5. oktober 1994. I varslingen fastslår brannsjefen at stasjonen er utdatert og ikke dekker dagens behov.

12 år seinere, i 2006, får brannstasjonen tilsyn fra Arbeidstilsynet. Det blir gitt flere pålegg. Påleggene gjentas på nytt tilsyn i 2017 og deretter i 2022.

– Kommunen får lov å skyve og skyve på utbedringer. De forespeiler ny stasjon, men utsetter dato hele tiden, konstaterer Boberg.

– Dreier seg om vilje

En av landets rikeste kommuner har ikke klart å få til en eneste brannstasjon som tilfredsstiller dagens HMS-krav.

– Det dreier seg ikke om penger, men om vilje. Kommunens administrasjonsbygning er totalrenovert flere ganger i samme periode for milliardbeløp, sier Boberg.

Hovedverneombudet har allerede gått offentlig ut i lokalavisa Budstikka og varslet om mulig stengning av Bekkestua, uten at det ga resultater.

– Posisjonen bare påpekte at brann- og redningstjenesten er lovpålagt, sier Arbeiderpartiets ordførerkandidat Thilde Marie Børsum. Hun ønsker seg inn i kommunestyret som har hatt Høyre-ordfører sammenhengende i 72 år. Hun vil ha andre prioriteringer.

– Jeg forventer at det foreligger en sak om ny brannstasjon og midlertidige løsninger når kommunestyret samles til budsjettmøte i september. Det er uforståelig at det ikke er gjort noe med brannstasjonene opp gjennom alle disse åra, sier hun.

– Vil du sove her?

Brannkonstabel Hans Magnus Fredriksen viser fram midlertidige løsninger med bærbar air condition i forsøk på å holde levelig temperatur i sovekvarteret.

– Jeg skulle gjerne invitert ordføreren til å sove her en sommernatt, sier han.