Streik og lønnsoppgjør

Arbeidsgiverne vinner nesten alltid når en konflikt ender i tvungen lønnsnemnd

Av 19 saker behandlet i Rikslønnsnemnda de siste ti årene har arbeidsgiversiden vunnet fullt ut i 18 saker, viser en gjennomgang som Klassekampen har gjort.

Rikslønnsnemnda behandler prinsipielle saker, som pensjon og arbeidstid, i tillegg til saker som kun dreier seg om lønn.
Rikslønnsnemnda behandler prinsipielle saker, som pensjon og arbeidstid, i tillegg til saker som kun dreier seg om lønn.
Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Rikslønnsnemnda vedtar utfall på konflikter som er avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Vedtaket har samme status som en tariffavtale mellom partene.

Nemndas mål er å balansere ønskene fra partene og å ta avgjørelser etter solide framlegginger fra dem, forklarer leder Liv Synnøve Taraldsrud.

Tvungen lønnsnemnd:

Tvungen lønnsnemnd er først og fremst brukt som et virkemiddel for myndighetene til å hindre samfunnsskadelige konflikter.

Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov, og betyr at myndighetene griper inn og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda.

Tvungen lønnsnemnd skjer hvis regjeringen vurderer at en streik eller lockout vil føre til fare for liv, helse eller sikkerhet eller truer helt vitale samfunnsinteresser.

Ikke bare norsk lov, men også internasjonale konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten, setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd.

Bruk av lønnsnemnd er hjemlet i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister.

Fra frifagbevegelses tariffleksikon

Tvungen lønnsnemnd:

Tvungen lønnsnemnd er først og fremst brukt som et virkemiddel for myndighetene til å hindre samfunnsskadelige konflikter.

Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov, og betyr at myndighetene griper inn og beslutter at tvisten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda.

Tvungen lønnsnemnd skjer hvis regjeringen vurderer at en streik eller lockout vil føre til fare for liv, helse eller sikkerhet eller truer helt vitale samfunnsinteresser.

Ikke bare norsk lov, men også internasjonale konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten, setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd.

Bruk av lønnsnemnd er hjemlet i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister.

Fra frifagbevegelses tariffleksikon

– Men det kan være krevende å komme partene i møte. I realiteten har ikke Rikslønnsnemnda all verdens spillerom, sier hun til Klassekampen.

Tone Faugli, avdelingsleder for forhandlings- og HMS-avdelingen i LO, mener at systemet er godt balansert, til tross for at motparten ofte når fram med sine forslag til vedtak.

– Når en streik avblåses på grunn av vektige samfunnshensyn eller fare for liv og helse, er det nemnda som fastsetter ny tariffavtale. Alternativet hadde vært at man bare videreførte samme avtale uten lønnsjustering. Det ville vært veldig til fordel for arbeidsgiverne, sier Faugli.

• LOs sjeføkonom mener at det er rom for økte lønninger: – Det var et godt år i norsk næringsliv

(©NTB)

tvungen lønnsnemnd nyheter lønn lønn2023 rikslønnsnemnda lønnsoppgjør
Powered by Labrador CMS