Rapport: Folk har blitt mer negative til konkurranseutsetting

– Jeg er ikke overrasket i hele tatt, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

– Jeg vil heller si at det er overraskende at folk ikke er blitt mer skeptisk etter all hets mot private tilbydere, særlig fra Rødt og deler av fagbevegelsen siste årene, sier Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør for NHO Service og Handel.

Den nye rapporten fra Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse er laget på oppdrag fra LO. Den viser at det spiller en rolle for mange om velferdstjenester er i offentlig eller privat regi.

• Ingen har blitt dømt til lengre fengselsstraff for brudd på arbeidsmiljøloven enn renovasjonsdirektøren

Kommersielle aktører har økt markedsandelene

Samtidig som kommersielle aktører har økt markedsandelene sine innen alle tjenestetyper, har befolkningen blitt mer negativ til konkurranseutsetting. Endringen er størst blant de som ville stemt Høyre eller FrP.

Galt at skattepenger går til profitt

Mette Nord presiserer at hun ikke har lest rapporten, men er ikke overrasket over økt skepsis til konkurranseutsetting.

– Det er fullt forståelig at flere synes det er galt at skattepengene skal gå til profitt for kommersielle selskap. Folk ønsker at skattepengene skal gå til bedre velferdstjenester. Jeg tror også at mange ser at det er de ansatte som betaler den høyeste prisen for privatisering og kommersialisering, ved at lønns- og arbeidsvilkår blir svekka.

• Enda et privat renovasjonsselskap gikk konkurs

Lønnsomme barnehager

Rapporten viser at av de tjenestene som analyseres, er lønnsomheten høyest i kommersielle foretak som driver barnehager. Kommersielle barnevernsforetak har høyere lønnsomhet enn tjenester innen hjemmehjelp, sykehjem og renovasjon. For lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår er det særlig innen barnevernsinstitusjoner at de observerer dårligere vilkår hos de private enn i offentlig sektor.

– Vi har jo sett at kommersielle barnehageselskaper tar ut store utbytter og enorme gevinster ved salg, så dette er heller ikke overraskende. Når kommersielle selskaper som driver barnevern, har høyere lønnsomhet enn kommersielle som driver sykehjem, kan dette ha sammenheng med at de i større grad bruker seg av selvstendig næringsdrivende eller medleverturnus, sier Nord.

Generelt vil hun si at det store kommersielle innslaget i barnevernet er dypt problematisk. Nord tror folk flest mener at det er helt urimelig det er kommersielle selskaper som tar seg av de mest sårbare barn.

Hets mot private tilbydere

Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør for NHO Service og Handel sier på sin side at det heller er overraskende at folk ikke er blitt mer skeptisk etter all hets mot private tilbydere, særlig fra Rødt og deler av fagbevegelsen de siste årene.

– Men de fleste målinger, senest i Norsk Helsebarometer i april, viser jo at folk er delt på midten i dette spørsmålet. Våre egne målinger viser at dette også har vært bildet i mange år.

Hun viser til at rapporten slår fast at 90 prosent av den offentlige velferden leveres av ansatte i offentlig sektor.

– Det er fint at dette slås fast. Av og til kan en få inntrykk av at private leverandører er i ferd med å overta dette området. Det er også interessant å se at rapporten tar opp noe vi i NHO er opptatt av, måling av kvalitet, og at det offentlige ofte ikke måler kvalitet, eller ikke tilgjengeliggjør svarene. Vi er uenige i at det generelt er svært vanskelig å måle kvalitet.

Kaltenborn er ikke enig i at det er dårligere lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår innen private barnevernsinstitusjoner enn i offentlig sektor.

– Rapporten viser at både private og offentlige arbeidsgivere har ryddige, anstendige lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Dette gjelder også innenfor barnevern. Så ser vi at noen få innenfor denne bransjen har pensjon på, eller ned mot, lovens minstegrense. Dette er altså svært få, det er absolutt anstendig. Det er mange innenfor næringslivet som har pensjon på dette nivået. Generelt er det slik at det offentlige som innkjøper, kan sette krav til leverandørene de velger. Det gjelder også på dette området.

• Kommersiell barnehagekjede vil ikke lenger ansette fagarbeidere fordi «lønnskostnadene hos de ansatte må ned»

Negative eksempler styrker ikke troverdigheten

Også kommunepolitikerne har blitt mer skeptiske.

Senterparti-ordfører Kari Anne Sand i Kongsberg er ikke overrasket over den økende skepsisen.

– Det er stadige negative eksempler som ikke er med på styrke troverdigheten. Nå sist Espira-barnehagene som ikke vil ansette fagarbeidere. Eksempler innen helse- og omsorg leser vi også om, sier ordføreren.

• Les alt om rettssaken mot den private omsorgskjempen Stendi

– Vi får ikke mer lyst til å konkurranseutsette kjernevirksomheten når vi leser om slik.

I Kongsberg har de noen private barnehager i tillegg til de private. Helse- og omsorgstjenestene er i kommunal regi. Bruk av helsepersonell fra byråer er bare i nødstilfelle.

– Senterpartiet har akkurat laget i programmet sitt at kommunal virksomhet skal være i kommunal regi, sier Sand.