Er bedriftsøkonomiske hensyn viktigere enn samfunnsnytten og arbeidsplasser?

Det er med stor undring vi ser at det virker som om vår fagforening er mer opptatt av bedriftsøkonomi enn å kjempe for egne medlemmers arbeidsplasser. På nettsiden til Fagforbundet Post og finans står det at forbundet støtter omleggingen fra annenhver dag til kun en dag i uka.

– Ny postlov vil svekke beredskapen i en urolig tid

Begrunnelsen er fallende brevvolum, og at det vil spare fellesskapet for store utgifter. Anslagsvis står nå mellom 2000 og 3000 arbeidsplasser i fare. Det er også trist å registrere at AP går sammen med høyrepartiene i denne saken.

Fagforbundet er glad for at postkassa består

At det her er snakk om store utgifter for fellesskapet er vi uenig i. En må ikke bare se på utgiftssiden, men ta med nytteverdien av et landsdekkende nett. Et nett som ivaretar en kritisk del av landets totalberedskap, både i fredstid og ved kriser, er svært samfunnsnyttig.

Regjeringen sier nei: – Veldig viktig for beredskapen

Oslo Economics har beregnet at samfunnsnytten av postombæring er ca. 700 millioner kroner årlig i form av redusert omsorgsbehov og bedre livskvalitet for eldre og sårbare grupper. Oslo Economics viser til at posten oppfyller 7 av 10 råd totalberedskapskomisjonen har gitt. 

Dette dokumenterer at posttjenester ikke bare er en kostnad, men en investering i velferd og samfunnstrygghet. Vi mener at det har en mye større verdi enn det som kan måles i kroner og ører.

Levering av post kun en dag i uka vil være med på å svekke beredskapen. Og dette gjøres i en tid der verden er preget av kriger og ustabilitet. Postens distribusjonsnett ,som er bygget opp gjennom snart 380 år, må styrkes og ikke svekkes.

Regjeringens "Bo trygt hjemme"-reform har som hovedmål, å bidra til at eldre kan leve aktive liv lenger og oppleve trygghet ved å bo i eget hjem. 

Da bør hyppig postlevering og kontakt med postbetjenten være en del av dette. 

Hvis et samfunn skal være inkluderende og gi like tilbud til alle innbyggerne, må en ta hensyn til sårbare grupper. Da tenker vi ikke bare på eldre, uføre, syke, og folk med nedsatt funksjonsevne, men også på at det finnes 600.000 innbyggere som ikke er digitale eller er såkalt digitalt sårbare. 

Disse tallene er fra Samferdselsdepartementet. De skriver at nedskalering av antall omdelingsdager vil medføre lengre leveringstid på sendinger fra blant annet apotek. I mange utkantkommuner er en avhengig av å få medisiner tilsendt med posten på grunn av store avstander og manglende infrastruktur.

Vi tar også med oss departementets kartlegging av post i et berdskapsperspektiv. De skriver at det er avgjørende at en også fremover sikrer muligheter for å sende det som i dag er definert som leveringspliktige tjenester. Da snakker vi om særskilte tjenester som ekspresslevering av laboratorieprøver, både humane og veterinære. Dette krever særskilt håndtering i hele landet. Gårdbrukere og bedrifter vil få mye verre vilkår med lavere leveringshyppighet.

Det er på høy tid at Fagforbundet krever at vi i Norge har og skal ta oss råd til posttjenester som tjener hele befolkningen uansett hvor du bor, hva slags funksjonsevne du har, alder, eller dine digitale ferdigheter. 

Dette blir til slutt et verdispørsmål om hvilket samfunn vi vil leve i, og viljen til å gi alle innbyggere likeverdige tilbud.