«Det var galt å redusere antallet helsefagarbeidere på sykehusene våre»

En gang trodde vi at færre yrkesgrupper i sykehusene skulle gi bedre og mer spesialiserte tjenester. Nå vet vi at pasientene trenger mer breddekompetanse, og at vi bruker folka og kompetansen bedre når vi deler på oppgavene i helsetjenestene. Det gir bedre helsetjenester til innbyggerne, og vi får mer helse igjen for pengene.

Det er ingen hemmelighet at vi framover vil trenge at enda flere arbeider innenfor helse- og omsorgssektoren. Framskrivingene som er gjort, blant annet i Helsepersonellkommisjonen, viser et stort behov for både sykepleiere og helsefagarbeidere i åra framover.

Når Arbeiderpartiregjeringen nå sier at vi må dele bedre på oppgavene, handler det ikke om at vi skal ha færre av noen yrkesgrupper, tvert imot. Vi trenger alle som har kompetanse og vil bidra inn i helse- og omsorgssektoren, og vi må bruke den kompetansen vi har rett. Derfor er det riktig å løfte debatten om ansvars- og oppgavedeling.

Skeibrok: – Mange års arbeid har gitt politisk gjennomslag

Derfor sier vi også at det i sin tid var galt å redusere antallet helsefagarbeidere på sykehusene våre. De har verdifull kompetanse, og gjør en lang rekke nødvendige oppgaver på norske sykehus i dag. Blant annet med stell, pleie og klargjøring av pasienter, samt andre kliniske og pasientnære oppgaver – alt innen rammene for forsvarlighet og gode tjenester. Oppgavene de gjør og funksjonen de har, vil det bare bli større behov for framover, både i sykehus og kommuner.

Derfor må vi også vurdere hvordan vi kan bruke helsefagarbeiderkompetansen bedre enn i dag. Gjennom god ansvars- og oppgavedeling kan vi sikre riktig kompetanse på riktig sted og riktig tid, og ivareta både pasientsikkerhet, kvalitet og faglig forsvarlighet. Vi må utdanne og utvikle helsefagarbeidere både i sykehusene og i kommunene. Bare slik kan vi dekke etterspørselen.

Ansvars- og oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene skal ta utgangspunkt i kompetansen til den enkelte, og helsefagarbeiderne er derfor sentrale. I partnerskapet for ventetidsløftet, hvor både fagforeningene og arbeidsgiverne er representert, har vi blitt enige om gode premisser for ansvars- oppgavedeling og laget en liste med oppgaver som kan deles i bredere omfang. Det er blant annet oppgaver i forbindelse med kirurgi, blodprøver og sårskift. Om helsefagarbeidere kan gjøre flere slike oppgaver frigjør vi tid som annet kompetent helsepersonell kan bruke på å gi pasientene bedre helsehjelp og oppfølging. Gjennom bedre samarbeid skal Norge fortsatt ha helsetjenester i verdensklasse i årene fremover.