Det er få år siden et renseanlegg var en stinkende plass med kummer og basseng, og kun en dyd av nødvendighet for å bli kvitt uønsket kloakk.

Glem nær fortid. Velkommen til IVAR, et høyteknologisk, interkommunalt vann- og avløpsselskap, som eies av elleve rogalands­kommuner.

Rett på nett
Prosessoperatør Kjetil Pedersen og fag­ansvarlig Oddvar Tornes tar imot Fagbladet på IVARs anlegg på Randaberg, like utenfor Stavanger. Her lager de bokstavelig talt gull av møkk når avløpsslammet fra 40 millioner kubikkmeter kloakk, blir til oppgradert biogass.

Som eneste sted i landet blir biogassen foredlet gjennom et oppgraderingsanlegg, og sendt rett inn på distribusjonsnettet til kraftleverandøren Lyse. Slik får innbyggerne gass fra egen kloakk; til oppvarming, industri, kraft og drivstoff på gasstasjonene.

En rivende utvikling
Kjetil Pedersen begynte på IVAR for 17 år siden.

– Arbeidsplassen er en ganske annen i dag, bekrefter han, mens han viser vei inn i det nye oppgraderingsanlegget.

– Jeg vet knapt hvor mange kurs jeg har vært gjennom siden starten, men det har vært minst ett i året, forteller Pedersen.

– Det var ikke mye high tech på 90-tallet. Da gikk det mest i kjemisk og mekanisk rensing. Vi tok ut biogass, men bare til eget bruk. Det vi ikke brukte, ble brent. Fakkelen brant kontinuerlig.

I dag brenner fakkelen kun ved vedlikeholdsarbeid. Avløpsslammet er blitt en ressurs.

Kan betale seg selv
Biogassen går direkte ut på ledningsnettet takket være et oppgraderingsanlegg til 26 millioner kroner som åpnet i oktober i fjor. Her økes brennverdien ved at karbondioksid trekkes ut. Etter prosessen har biogassen like høy kvalitet som naturgass fra oljefeltene, og fungerer like bra på tanken til gassdrevne biler og busser som til industri og oppvarming.

Oppgraderingsanlegget er det første av sitt slag her i landet, men allerede nå sender IVAR 30 GWh ut på ledningsnettet. Det er gass nok til å forsyne 4000 privatbiler med drivstoff i 15.000 kilometer. Klimaet spares for 768 tonn CO2.

– Dagens rammebetingelser for produksjon av biogass gjør at det ikke blir økonomiske gevinster, påpeker Tornes. På sikt tror han imidlertid at etterspørselen vil øke, og at bygging og drift av slike anlegg vil bli lønnsomme.

– Dette er løsninger for framtida, helt i samsvar med nasjonale mål om å redusere klimautslippene, sier han.

Stort potensial
Krav og forskrifter for behandling av kloakkslam og organisk avfall blir stadig strengere. Et forbud mot deponering av våtorganisk avfall er allerede innført. Forskrift om animalske biprodukter setter klare begrensninger i bruk av slikt avfall til dyrefôr.

Et problem for mange. På IVAR en ressurs.

Landets største biogasspotensial

Rogaland kan produsere mer biogass enn noe annet fylke i landet.

I dag produserer IVAR 30 GWH biogass. Enova beregner Rogalands potensial til hele 620 GWH, nesten dobbelt så mye som Oslo. Dette skyldes at husdyrproduksjonen i fylket legger igjen 208 tonn organisk avfall hvert eneste år.

Dette dokumenteres i en rapport som Østfoldforskning har utarbeidet for Enova.

Nest etter Rogaland kommer Oslo, som kan produsere opptil 350 GWH fra tilgjengelig slam og organisk avfall. Deretter Nord-Trøndelag med et potensiale på litt over 300 GWH.

Planene for en ny biopark, Hå biopark, ligger allerede på bordet i IVAR. Men prisen er på 400 millioner kroner, og det betinger betydelige statlige tilskudd for å realiseres. Hå biopark vil alene gi 65 GWH oppgradert biogass til ledningsnettet og rundt 5000 tonn organisk gjødsel. Det kan spare klimaet for mellom 40.000 og 50.000 tonn CO2 ? en reduksjon tilsvarende utslippet fra 14.000 biler.