Forbundsleder Noah M. Kalnagu i Zambia United Local Authorities Workers Union (Zulawu) er bekymret over arbeidsforholdene til de 14.500 medlemmene som arbeider i landets 72 kommuner. Enkelte tillits­valgte hevder at bare ti av kommunene utbetaler lønn regelmessig.

– Hvis folk ikke møter på jobb, er det rett ut. Derfor går de på arbeid hver dag, i håp om bedre tider. Vi har fått forhandlingsrett lokalt, men det hjelper lite når det ikke er penger i kassa, sier han.

Forbundsledelsen har også vært i kontakt med representanter for regjeringen og lokale myndigheter.

– Jeg har skrevet til president Rupiah Banda og fortalt om forholdene for kommuneansatte. Vi har også vært i møte med ministeren som har ansvaret for kommunesektoren. Men de fortsetter å kutte i budsjettene, til tross for hva de har lovet, hevder Kalnagu.

Vil investere i transportbransjen
Zulawu ble stiftet i 1970. På 1970-tallet hadde forbundet rundt 45.000 medlemmer. På grunn av reformprogrammer og stadig mer skranten økonomi i offentlig sektor, har forbundet mistet to tredeler av medlemmene. Fallet i medlemsmassen rammer forbundets økonomi. Det meste av fjorårets inntekter ble brukt på landsmøtet der Kalnagu ble valgt til leder.

Forbundet ser etter nye inntektskilder, og vurderer å kjøpe en varebil og starte en liten bedrift i transportsektoren.

– Vi kan ikke være avhengig av kontingentinntektene. Det er vanlig her i landet at fagforeningene går nye veier for å få inntekter, sier Kalnagu.

Forbundet har tidligere samarbeidet med lokale fagforeninger i Fagforbundet, blant annet i Hordaland.

– Den økonomiske støtten har satt oss i stand til å drive påvirkningsarbeid overfor myndighetene. Nå håper jeg vi kan gjenoppta samarbeidet, sier Kalnagu.

Satser på kvinnelige tillitsvalgte
Zulawu er et mannsdominert forbund, 9000 av medlemmene og 80 prosent av de tillitsvalgte er menn. Forbundet har egen likestillingsavdeling. Utdanningsleder Ireen Mazila vil at kvinnene skal få mer innflytelse i forbundet. Forbundet har som mål at en tredel av de tillitsvalgte på alle nivåer skal være kvinner.

– Hovedproblemet er at kvinnespørs­målene ikke er en integrert del av forbundets aktiviteter. Likestillingsspørsmål må bli en del av forhandlingene med arbeidsgiver. Men da må vi ha flere kvinnelige tillitsvalgte, sier Mazila.

Hun mener kvinner ofte blir forbigått ved ansettelser.

– Selv kvinner som har høy utdanning og lang erfaring opplever å bli forbigått av yngre menn med lavere utdanning og lite erfaring, hevder Mazila.

Sexpress på jobben
Forbundet har eget hiv/aids-program. Nærmere 20 prosent av befolkningen er smittet; sykdom og død er en del av hverdagen for medlemmene.

Kalnagu og Mazila forteller at kvinnene utsettes for seksuelt press fra mannlige sjefer og kolleger.

– Sjefene har en forventning om at kvinnene skal gi dem seksuelle tjenester. Noen ektefeller blir så sjalu at de gir kona juling, eller de møter opp på arbeidsplassen og gir sjefen en omgang juling. Det har også hendt at mannlige kolleger og ledere har gitt ansattes voldelige ektefeller juling. Uansett ender det med at kvinnen mister jobben, eller føler seg presset til å slutte, forteller de.

Kø av utfordringer
Zulawus tillitsvalgte i Copperbelt-provinsen er urolige for framtida. Den internasjonale finanskrisa har rammet provinsen sterkt. Fallet i kopperprisen har fått mange gruvearbeidere ut i arbeidsløshet.

– I noen byer er husene tomme. De ser ut som spøkelsesbyer, forteller de.

En forteller at vedlikeholdet av veiene har vært elendig de siste årene. Noen steder er veiene uframkommelige. Biler og overfylte busser må ta avstikkere fra veibanen for å komme fram.

– Når regntida kommer, kan transporten i området kollapse.

Arbeidsløse får ikke hjelp
De tillitsvalgte forteller at de ikke får hjulpet arbeidsløse medlemmer.

– Mange av medlemmene har mistet jobbene på grunn av kuttene i overføringene til kommunene. De som er igjen er redd for å være de neste som må gå. Å gå til streik er utenkelig. Regjeringen har innført lover som begrenser streikeretten, på tross av at landet har undertegnet ILO-konvensjonen.

En kvinnelig tillitsvalgt forteller om helsetilbud utover grensen av det forsvarlige.

– Isteden vokser det fram private sykehus, men hvem har vel råd til å bruke dem? spør hun.

Hverdagen i klubbene preges av hiv og aids. En av de tillitsvalgte forteller at 40 av 320 medlemmer er smittet.

– De tjener ikke nok penger til mat og medisiner. Mange av de smittede er uten arbeid. Jeg skulle gjerne ha hjulpet dem, men kassa er tom, sier han.

Underbetalt renholdspatrulje

Gatene i Ndola er gullende rene. Hver dag feier en skare av kvinner i gule kjeledresser søppel i gatene. De er på tre måneders kontrakter i kommunen. Lønna er 375 kroner i måneden.

Charity Mpande Nanda er stolt av byen sin. Hun har jobbet i admini­strasjonen i 14 år, og har klatret til topps i det mannsdominerte hier­arkiet, og er Town Clerk, eller rådmann, for byen med 650.000 innbyggere. På veggen henger prisen de nylig fikk – «Frendly City».

Den gule hærskaren av kvinner har bidratt til prisen. De sitter på fortauet utenfor rådhuset og venter på oppdrag. De heldige får jobb i tre måneder, men lønna blir ikke alltid utbetalt.

– Vi vil organisere byens renholdere slik at vi kan forhandle om bedre lønns- og arbeidsforhold for dem, sier forbundsleder Noah M. Kalnagu i Zulawu.

Kutter i kommunene
Rådmann Mpande Nanda sier at kommunekassa er tom, og at det er lite penger å forhandle om. Hun føler seg maktesløs. Fall i kopper­prisene har rammet Copperbelt-provinsen hardt. Regjeringen har gjort smertefulle nedskjæringer i over­føringene til administrasjonen

i provinsene og kommunene.

– Vi har kuttet driften til det minimale, sier hun.

Mpande Nanda forteller at regjeringen satser på landbrukssektoren. Landet har store uutnyttede naturresurser, og flere millioner mennesker livnærer seg av landbruket.

Vibeke Liane