Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Klokka 11 i dag satte forhandlere fra LO, YS, Unio, Akademikerne, KS, Spekter og Arbeids- og sosialdepartementet seg sammen i departementets lokaler. De skal forsøke å bli enige om en ny særalderspensjon for de over 200.000 offentlig ansatte med særaldersgrenser.

I første omgang skal de forsøke å bli enige om selve ordningen. Fristen er 1. november.

Deretter vil partene bruke mer tid på å bli enige om hvilke yrkesgrupper som skal fortsette å ha særaldersgrenser i den nye offentlige tjenestepensjonsordningen. Dette er yrker som enten er så belastende eller av sikkerhetsgrunner krever at de ansatte pensjonerer seg tidligere enn vanlig pensjonsalder på enten 60, 63 eller 65 år.

Grunnen til at det forhandles om en ny ordning nå er den nye tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor. Denne legger opp til at de ansatte skal jobbe lenger, ettersom det gir en bedre pensjon. Det kan ikke alle de med særaldersgrense gjøre, derfor må systemet endres for disse.

Enighet fra pensjonsforlik

I forhandlingene om den nye pensjonsordningen i offentlig sektor på senvinteren i 2018, ble spørsmålet om særaldersgrenser utsatt. Men partene skrev likevel inn flere formuleringer om særaldersgrensene:

• «Samfunnsmessige hensyn knyttet til sikkerhet og belastning tilsier at det også i fremtiden vil være behov for at stillinger i offentlig sektor skal ha særaldersgrense.»

• «Personer som forlater arbeidslivet tidlig på grunn av særaldersgrenser skal ikke komme urimelig ut sammenlignet med andre grupper.»

• «De som har særaldersgrenser etter dagens regler, skal sikres nødvendig forutsigbarhet.»

Videre i avtalen heter det at den ikke regulerer hvem som skal ha aldersgrenser eller hva disse skal være.

Saken fortsetter etter bildet.

KOMMUNAL: Leder Mette Nord i Fagforbundet og LO Kommune har mange medlemmer med særaldersgrense.

Ole Palmstrøm

Partene var også enige om at målet for prosessen var å bli enige om en modell for særalderspensjon og tilpasninger, og at departementet skulle utarbeide et lovforslag basert på dette.

Planen var at forhandlingene skulle skje så snart som mulig og skulle gjelde fra 2020 da den nye ordninga trer i kraft.

Ny avtale med midlertidig ordning

Disse forhandlingene ble imidlertid ikke ferdige i tide, og 29. november 2018 signerte partene en ny avtale om prosessen rundt særaldersgrenser. Det ene er at de laget en midlertidig ordning for de årskullene som da stod rett ved særaldersgrensa si. Det andre var å avtale veien videre for å lage den langsikte pensjonsordninga for de med særaldersgrenser.

STATLIG: Leder Egil André Aas i LO Stat representerer medlemmer i staten og blant annet helsesektoren med særaldersgrenser.

Ole Palmstrøm

De avtale en utredningsfase fram til 1. oktober i år, og så skulle de avtale en pensjonsordning innen 1. november i år. Det er her partene er i dag. Så skal regjeringen lage et lovforslag utifra det de blir enige om.

Igjen understrekes det i den siste avtalen at arbeidet de gjør nå ikke skal legge føringer for hvilke stillinger som skal ha særaldersgrenser, eller hva disse skal være.

LO-nestleder: Alltid optimist

Nestleder Peggy Hessen Følsvik leder LOs forhandlingsdelegasjon. Mette Nord (leder i Fagforbundet og LO Kommune) og Egil André Aas (leder i LO Stat) representerer medlemmene med særaldersgrenser i kommunal og statlig sektor.

– Vi er alltid optimister når vi går inn i en forhandling, og har håp om å få til et godt resultat for medlemmene våre, sa Hessen Følsvik på vei inn til forhandlingene onsdag.

Hun bekreftet at intensjonen er å bli enige om noe i dag.

– Så får vi se hva dagen bringer. Det er kompliserte spørsmål vi skal diskutere, så vi tar den tiden vi trenger, sa hun.