Vi ser fremdeles ingen tegn til at sykefraværet er på vei tilbake til nivåene fra før pandemien, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Hanna Skotheim
– Sykefraværet økte betydelig under pandemien og har fortsatt å øke også etterpå. Vi ser fremdeles ingen tegn til at sykefraværet er på vei tilbake til nivåene fra før pandemien, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Sykefraværet lå på 7 prosent i fjerde kvartal. Det er en økning på nesten 4 prosent fra forrige kvartal da det lå på 6,8 prosent.
– Sykefraværet har økt gjennom hele 2023 og er det høyeste siden slutten av koronapandemien, skriver SSB i en pressemelding.
Tallene er justert for sesongvariasjoner. Det legemeldte sykefraværet økte fra 5,6 prosent til 5,7 prosent, mens det egenmeldte sykefraværet var på 1,3 prosent siste kvartal.
• Hjemmekontor på heltid ga symptomer på depresjon og angst
Mest i kommunene
Sykefraværet har riktignok vært høyere tidligere, men da under alvorlige pandemier. Under svineinfluensaen i 2009 lå det på 7,2 prosent, og vinteren 2022 var det rekordhøyt koronarelatert sykefravær på 7,3 prosent.
– Det at sykefraværet nå beveger seg opp mot de historiske toppnivåene, sier noe om omfanget dette kvartalet. Sykefraværet er sjelden så høyt som 7 prosent, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.
Det er fortsatt kommuneforvaltningen som ligger høyest med 9,9 prosent sykefravær, opp 3 prosent fra samme kvartal året før.
Egenmeldinger opp hele 2023
Det legemeldte sykefraværet økte for både menn og kvinner, men økningen var størst for kvinner. For menn lå andelen på 4,5 prosent, mens kvinners sykefravær var på 7,8 prosent i fjerde kvartal 2023.
Det egenmeldte sykefraværet var på 1,3 prosent, men her var økningen stor.
– Økningen i det samlede sykefraværet drives mest av økningen i egenmeldt sykefravær. Den samme utviklingen har vi sett gjennom hele året. Totalt har egenmeldt sykefravær økt med en firedel i 2023, sier Køber.
• Ansatte må få flere egenmeldingsdager, krever LO
Psykisk sykdom øker mest
Sykefravær grunnet psykiske lidelser økte mest det siste året og utgjorde en firedel av sykefraværsdagene.
– Sykefravær grunnet psykiske lidelser har økt gradvis helt siden 2004, men etter utbruddet av koronapandemien har vi sett en brattere stigning. Siden 2020 har sykefraværsdager med psykiske lidelser økt med 32 prosent, sier Nav-direktør Holte.
De vanligste årsakene er utbrenthet, depresjon og situasjonsbetinget psykisk ubalanse.
Det er likevel muskel- og skjelettlidelser som er det største problemet. Fravær som skyldes disse plagene, utgjør 31 prosent av de tapte dagsverkene.
• Norske husholdninger viser gryende tegn til optimisme om økonomien
anna.nesje@ntb.no
REVOLUSJON? Irene Sæterbø (33) var butikkansatt i 12 år på Europris. – Jeg ble overrasket da jeg fikk jobben, sier hun om sitt nye yrkesvalg.
Frøy E. Hamstad
SA JA TIL 100 PROSENT: Eirik Stivold er ansatt som assistent, men han er nå i ferd med å ta fagbrev som helsefagarbeider.
Frøy E. Hamstad
Leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet mener rammen for trygdeoppgjøret bør være omtrent som lønnsveksten.
Håvard Sæbø
VIL ADVARE: Kent-Ove Dahl pådro seg stor gjeld da han kjørte varebil for en underleverandør hos PostNord.
Martin Guttormsen Slørdal
STREIKEFARE: Det kan bli streik i Oslo kommune. Anna Elisabeth Uran er klar for å ta ut flere medlemmer.
Øystein Windstad
GOD LØNN: Gjennomsnittet for etatsjefer, kommunaldirektører og bydelsdirektører er nå på litt mer enn halvannen million kroner.
Colourbox.com