En gjennomsnittlig alderspensjon var på 269.500 kroner i 2022, opplyser Nav. Det er en økning på 10.800 kroner sammenlignet med året før. (illustrasjonsfoto)
Anna Granqvist/Hanna Skotheim (Innfelt)
frode@lomedia.no
I fjor steig alderspensjonen med 4,2 prosent, men prisene økte mer.
Dermed fikk alderspensjonister i gjennomsnitt 1,5 prosent lavere kjøpekraft.
I år vil pensjonistene få økt kjøpekraft, og minstepensjonistene vil komme best ut, hvis vi måler i prosent.
8,4 prosent
Minstepensjonistene får et spesielt godt oppgjør i 2023, av tre grunner:
• Minstepensjonistene får oppjustert sine pensjoner med 4000 kroner fra 1. januar.
• De får regulert pensjonene opp med gjennomsnittet av lønn og pris i år.
• De får etterbetalt for 2022, siden prisene steig mer enn forventet.
Totalt gjør dette at minstepensjonistene ligger an til å få 8,4 prosent vekst i sine pensjoner. Dette er vel å merke bare for dem som har full opptjening i folketrygden.
Dette betyr at minstepensjonistene kan vente seg ei økning i kjøpekraft på 3,2 prosent.
Beregningene tar utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås anslag for pris- og lønnsvekst i år.
Mye delt: Inger Lise fra Nav betyr alt for «Kari»: – Jeg hadde knekt sammen uten henne
Hva er pensjonen?
En gjennomsnittlig alderspensjon var på 269.500 kroner i 2022, opplyser Nav.
Det er en økning på 10.800 kroner sammenlignet med året før.
Økningen var ikke nok til å kompensere prisveksten, opplyser avdelingsdirektør i Nav, Ole Christian Lien i ei pressemelding.
– 2022 ble et år med uvanlig høy prisvekst, ikke minst på energi og matvarer. Årsveksten i konsumprisindeksen endte på 5,8 prosent, og det er den høyeste veksten på over 30 år, skriver Lien.
Alderspensjonistene er ikke alene om å oppleve svekket kjøpekraft i løpet av fjoråret.
Foreløpige tall for lønnsveksten i 2022 fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at en gjennomsnittlig lønnsmottaker fikk 1,3 prosent nedgang i kjøpekraft i fjor.
Trygdeoppgjøret: Alle pensjonister får etterbetalt flere tusen kroner av staten
Venter økt kjøpekraft i 2023
I 2022 ble alderspensjon regulert med gjennomsnittet av anslått pris- og lønnsvekst.
Pris- og lønnsvekst ble høyere enn ventet i fjor. Reglene for pensjonsreguleringen er slik at pensjonistene vil bli kompensert for dette ved årets regulering.
– Ut fra SSBs prognoser ligger det i år an til en pensjonsregulering på 6,4 prosent, som gir en økning i kjøpekraft for pensjonistene på 1,5 prosent, sier Lien i pressemeldinga.
Mye lest: Nav følger folk til Frelsesarmeen for mat: – Systemet fungerer ikke
Noe vekst i kjøpekraft siste 10 år
I løpet av de siste 10 årene har realverdien av gjennomsnittlig alderspensjon økt med 1,8 prosent.
Utviklingen er da justert med prisstigningen (KPI).
Uten prisjustering har økningen vært på 33,1 prosent (nominell utvikling), skriver Nav.
– I flere av de siste ti årene har alderspensjonen økt mer enn prisene, men det har også vært år hvor prisveksten har vært størst, slik som i 2022, forteller Lien.
Forsker: Å være syk og under arbeidsavklaring er også arbeid
Antall pensjonister
Nå er det 1.018.200 alderspensjonister
Ved utgangen av desember 2022 var det 1.018.200 personer som mottok alderspensjon.
Det er 16.800 flere alderspensjonister enn per desember 2021.
Økningen i antall alderspensjonister fra 2021 til 2022 er på 1,7 prosent.
Det er ventet at antall alderspensjonister vil vokse også i årene framover, skriver Nav.
REVOLUSJON? Irene Sæterbø (33) var butikkansatt i 12 år på Europris. – Jeg ble overrasket da jeg fikk jobben, sier hun om sitt nye yrkesvalg.
Frøy E. Hamstad
SA JA TIL 100 PROSENT: Eirik Stivold er ansatt som assistent, men han er nå i ferd med å ta fagbrev som helsefagarbeider.
Frøy E. Hamstad
Leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet mener rammen for trygdeoppgjøret bør være omtrent som lønnsveksten.
Håvard Sæbø
VIL ADVARE: Kent-Ove Dahl pådro seg stor gjeld da han kjørte varebil for en underleverandør hos PostNord.
Martin Guttormsen Slørdal
STREIKEFARE: Det kan bli streik i Oslo kommune. Anna Elisabeth Uran er klar for å ta ut flere medlemmer.
Øystein Windstad
GOD LØNN: Gjennomsnittet for etatsjefer, kommunaldirektører og bydelsdirektører er nå på litt mer enn halvannen million kroner.
Colourbox.com