– Det er ikke vår jobb å sørge for at den økte verdiskapningen skal havne i madrassen eller at pengene flyttes til Sveits, sa LO-lederen da hun møtte pressen.
Brian Cliff Olguin
helge@lomedia.no
Fredag kom tallene fra Teknisk beregningsutvalg. Det er ikke uten grunn. Det skal bringe fakta på bordet før partene skal møte til forhandlingsbordet. Det skal ikke være noen tvil om hva vi skal forhandle om, forklarer LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Fredag møtte hun et rekordstort antall frammøte journalister til pressemøte om årets tariffoppgjør. Mandag skal LO-toppene i LOs sekretariatet innstille på årets lønnskrav. Tirsdag skal representantskapet vedta kravene og hvordan oppgjøret skal gjennomføres.
Det hersker imidlertid liten tvil om at det blir et frontfagsoppgjør i år. Det vil si at Fellesforbundet forhandler med Norsk Industri – og legger grunnlaget for videre forbundsvise oppgjør.
Signalene LO-lederen har fanget opp fra de mer enn en million LO-medlemmene, er at det er kroner og øre som blir det viktigste tema ved årets lønnsoppgjør, etter flere år med rekordhøy prisvekst.
– De signalene skal vi ta på alvor. Det er rom for et godt oppgjør også i år, var LO-lederens signal til pressekorpset.
• Offentlig ansatte fikk økt kjøpekraft i fjor. Se hvor mye prisene kan stige i år
Verdiskapningen
Lønnsandelen av den økte verdiskapningen har blitt mindre. Siden 2020 har arbeidstakernes andel av dette sunket med 13 prosentpoeng. Samtidig har store grupper ikke hatt noen økning av kjøpekraften på 10 år.
– Det er i ferd med å utvikle seg en fullstendig tillitskrise til økonomien, mener Peggy Hessen Følsvik.
– Vi skal rett og slett ha vår del av kaka. Det er ikke vår jobb å sørge for at den økte verdiskapningen skal havne i madrassen eller at pengene flyttes til Sveits. Den økte verdiskapingen har i hovedsak havnet der. Mer har kommet til eieren, mindre er blitt lagt inn i lønningsposene. Vi kan ikke gjenta dette ofte nok: Det viktigste ved frontfagsmodellen er å få en jevn fordeling av verdiskapingen. Det motsatte har skjedd, sier Peggy Hessen Følsvik.
Fjorårets streik – den første i et mellomoppgjør på denne siden av andre verdenskrig – handlet om å løfte de lavtlønte.
– TBU-tallene viser med all tydelighet at det var et viktig bidrag for å snu trenden med økt ulikhet, mener LO-lederen.
• Se hva Riksmekleren tror om lønnsoppgjøret
Kompetanse viktig
Siden det er et hovedoppgjør, er det også andre ting som kan tas inn i forhandlingene. Det gjelder alle sidene ved tariffavtalene, som arbeidstid, arbeidsmiljø og arbeidstøy, for å nevne noe. Og kravet til økt kompetanse.
Da partene i arbeidslivet nylig møtte i regjeringens kontaktutvalg, var nettopp økt kompetanse noe LO-lederen tok opp.
– Vi står midt oppe i det grønne skiftet. Å skape rom for læring i arbeidstiden uten tap av inntekt er viktig. Da kommer vi inn på avtaleverket og myndighetenes arbeid med dette. Også behovet for trepartssamarbeidet vil være et tema, sier Peggy Hessen Følsvik.
• Støre om lønnsoppgjøret: Forstår at folk venter økt kjøpekraft
REVOLUSJON? Irene Sæterbø (33) var butikkansatt i 12 år på Europris. – Jeg ble overrasket da jeg fikk jobben, sier hun om sitt nye yrkesvalg.
Frøy E. Hamstad
SA JA TIL 100 PROSENT: Eirik Stivold er ansatt som assistent, men han er nå i ferd med å ta fagbrev som helsefagarbeider.
Frøy E. Hamstad
Leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet mener rammen for trygdeoppgjøret bør være omtrent som lønnsveksten.
Håvard Sæbø
VIL ADVARE: Kent-Ove Dahl pådro seg stor gjeld da han kjørte varebil for en underleverandør hos PostNord.
Martin Guttormsen Slørdal
STREIKEFARE: Det kan bli streik i Oslo kommune. Anna Elisabeth Uran er klar for å ta ut flere medlemmer.
Øystein Windstad
GOD LØNN: Gjennomsnittet for etatsjefer, kommunaldirektører og bydelsdirektører er nå på litt mer enn halvannen million kroner.
Colourbox.com