Det skal en del til for at en sjef skal kunne forby sine ansatte å vise kroppskunst.
Roy Ervin Solstad
SPØRSMÅL: Arbeidsgiveren vår nekter ansatte å ha synlige tatoveringer og ber også en med fødselsmerke på halsen om å dekke det til. Kan hen bestemme sånt?
SVAR: Det er interessant at dette spørsmålet kommer i vår tid, når det er mer eller mindre «mainstream» å ha en tattis eller flere, både skjult og svært synlig. Noen ganger virker det nærmest motsatt; for å få arbeid som fotballspiller, vekter eller kokk, bør du ha armene fulle ha kroppskunst.
Kan arbeidsgiverens personlige syn på hva som er pent eller stygt, eller hva hen synes er passende, gi saklig grunn nok til å innføre sånne lokale regler? Er det nok at en eller annen kunde, pasient eller lignende, blir støtt eller krenket? Neppe.
• Var rusmisbruker: Nå sitter helsefagarbeider Lena Marie i menighetsrådet
Et slikt forbud begrenses av bestemmelser i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven.
I følge likestillings- og diskrimineringsloven er det ulovlig å diskriminere noen på grunn av deres utseende.
Hovedregelen er at arbeidsgiver har styringsrett. Men styringsretten blir begrenset av lover og avtaler, og skal i tillegg utføres saklig.
Arbeidsgiver har i bestemte arbeidsforhold lov til å bestemme hvordan arbeidstakere skal være kledd i arbeidstiden. Det kan blant annet være bruk av uniform, sikkerhetsbekledning eller krav som svarer til allmenne anstendighetsgrenser.
Det må altså foreligge en saklig grunn til å innføre bestemte kleskoder, eller som i dette spørsmålet, forbud mot synlige kroppsmerker.
Skal sånne regler innføres i bedriften, må det fastsettes i arbeidsreglementet.
I arbeidsmiljølovens §§ 14–16 til 14–20 er det regler for hva som kan stå i et arbeidsreglement, krav om forhandling med de tillitsvalgte før arbeidsreglementet blir vedtatt, og reglementets gyldighet.
Det er ikke tillatt å innføre ulovlige eller usaklige bestemmelser. Arbeidstakere har på sin side plikt til å underordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll av arbeidet, herigjennom å følge arbeidsreglementet.
Tilbake til kroppskunst og utseende: Ifølge Forskning.no er det et irriterende faktum at pene mennesker får bedre behandling enn andre. De tjener mer, skårer høyere hos det motsatte kjønn og får faktisk mer omsorg enn sine mindre attraktive søsken.
En annen studie viser at pene mennesker tjener mer enn sine mindre attraktive kollegaer og får mer oppmerksomhet på jobb. Dessverre er det også et reelt samfunnsproblem at vakre mennesker har en tendens til å få lavere straffer enn mindre vakre mennesker.
Og da er vi ved det spennende spørsmålet: Hva er pent og når?
REVOLUSJON? Irene Sæterbø (33) var butikkansatt i 12 år på Europris. – Jeg ble overrasket da jeg fikk jobben, sier hun om sitt nye yrkesvalg.
Frøy E. Hamstad
SA JA TIL 100 PROSENT: Eirik Stivold er ansatt som assistent, men han er nå i ferd med å ta fagbrev som helsefagarbeider.
Frøy E. Hamstad
VIL ADVARE: Kent-Ove Dahl pådro seg stor gjeld da han kjørte varebil for en underleverandør hos PostNord.
Martin Guttormsen Slørdal
Leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet mener rammen for trygdeoppgjøret bør være omtrent som lønnsveksten.
Håvard Sæbø
Siden januar i fjor har norske bedrifter vært nødt til å betale ekstra arbeidsgiveravgift for høye lønninger.
Colourbox
INNSPILL: – Det er de som står i det hver eneste dag som kan dette best, og da må vi samarbeide, sier helseminister Jan Christian Vestre, i prat med beboerne (f.h.) Turid Rødseth (97), Bodil Bruu (97) og Eva Marion Lindbo (94). Bak: Ap-politiker Marthe Scharning Lund.
Jo Straube