Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Onsdag skulle være dagen som avsluttet en lang prosess med omlegging av særalderspensjonen for rundt 200.000 offentlig ansatte.

Dette er yrkesgrupper som har ekstra store belastninger eller spesielle krav til stillingen, som gjør at de ikke kan jobbe til vanlig pensjonsalder.

Forhandlingene endte med brudd, og arbeidstakerorganisasjonene LO, YS og Unio mente tilbudet fra regjeringen var for dårlig og ikke ville gitt en anstendig pensjon for disse gruppene.

Her kan du lese hva Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag sier om situasjonen:

Hvorfor må særalderspensjonen legges som?

Dette er en konsekvens av endringene i folketrygden fra 2011 som kom etter pensjonsreformen, og endringene i offentlig tjenestepensjon fra 2020.

Hvorfor er dette vanskelig å bli enige om?

Kortversjonen er at det er en krevende kombinasjon av hvordan få til et tilstrekkelig livsvarig pensjonsnivå for våre medlemmer, samtidig som at departementet legger til en svært snever oppfatning av hvilke økonomiske rammer de har.

Hva kan skje etter bruddet onsdag?

Avtalen fra 3. mars 2018 står fortsatt ved lag. Den sier både at det i framtida vil finnes grupper med særaldersgrenser, og at disse skal sikres et rimelig pensjonsnivå sammenlignet med andre grupper. Helt umiddelbart har ikke bruddet noen konsekvens for dem som nå går av med pensjon. Det er vedtatt midlertidige regler som viderefører en tidligpensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget inntil videre. Men de vil oppleve at pensjonsnivået fra 67 år blir gradvis dårligere, men dette er fortsatt noen år til at skjer. Og innen det får vi tro at vi har funnet en løsning alle parter er passe fornøyd med.

Kan regjeringen få vedtatt en særalderspensjonsordning i Stortinget uten en avtale med organisasjonene?

Nei, regjeringen kan kun gå til Stortinget med løsninger det er oppnådd enighet om.

Når MÅ dette være på plass?

Dette må på plass til 1963-kullet fyller 67 år, det vil si senest til 2030. Så vi har jo både en og to regjeringsperioder på oss.

Hva vet man om utviklingen i bruken av særaldersgrenser?

Det vi vet er at antallet som slutter før 60 år, over noe tid, har vært vesentlig redusert både i forsvaret og politiet.

Hva ville LO ha?

Vårt krav er at de som har plikt og behov for å slutte tidligere, ikke skal komme dårligere ut enn de som for eksempel har 70 års aldersgrense og slutter ved 67 år. Noe som vi mener er et relevant og fornuftig målepunkt for kommende årskull.

Det er ikke slik at særalderspensjonister skal komme bedre ut enn andre, de skal bare være sikret et nivå som andre aldersgrenser kan nå innen fornuftig alder. Arbeids- og sosialdepartementets tilbud ville etter vår vurdering gjøre at særalderspensjonistene kommer urimelig dårlig ut sammenlignet med dem som har ordinær aldersgrense. Og dermed har vi et brudd på avtalen fra 3. mars 2018.

Kan aldersgrensene bli endret nå?

Vi forventer at regjeringen kommer til å sette i gang et arbeid for å endre og heve aldersgrensene. Det er vi forberedt på, men forutsetter at det skjer på en grundig og faglig måte, og med involvering av de ansattes organisasjoner. Vårt krav er ikke å opprettholde alle aldersgrenser for alle grupper, men at endringer begrunnes ordentlig for å ha legitimitet. Både i forhold til de som får endringer eller fjerning av aldersgrenser, men også overfor dem som har ordinær aldersgrense.

Vårt krav til langsiktighet, er at de som har særaldersgrenser i framtida, uavhengig av hva den er og hvor mange som har det, skal ha en trygghet for et godt og rimelig pensjonsnivå når de både velger yrke og når de skal gå av med pensjon.