OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Helsefagarbeider Malin Elise Karlsen begynte i lære på Sykehuset Østfold for to år siden – samme måned som pandemien slo inn. Hun har ennå ikke opplevd ei normaluke i arbeidslivet.

Fagbladet møter henne og kollegene Silje Marie Olsen, tungt involvert med koronapasienter som helsefagarbeider ved lungeavdelingen, og plasstillitsvalgt Marlene Skråning Henriksen.

TRAVEL HVERDAG: Da Malin Elise Karlsen startet læretiden i mars 2020, smalt det av gårde med en ganske annen arbeidshverdag enn hva noen hadde forestilt seg.

Werner Juvik

Også en lærerik erfaring

Vi får se lønnsslippen til Malin. Forrige måned: 13 ekstravakter. Doble vakter. Ingen frihelger. Som ung og direkte fra skolebenken for to år siden kjenner hun ikke annet arbeidsliv enn en koronapreget hverdag på sykehuset.

– Arbeidsmiljøet på avdelingen er fantastisk. Det er det som gjør det mulig å jobbe så mye, selv om det går utover privatlivet, sier Malin Elise Karlsen.

Hun legger til at det også er flott å få all kompetansen som hun sitter igjen med etter to år i et sykehus i en koronapandemi.

– Det er fint at sykepleiere får tillegg, men jeg skulle ønske at helsefagarbeiderne fikk samme anerkjennelse.

- Ikke alle forstår hvor involvert helsefagarbeideren er i pleie og omsorg for pasienten. Vi gjør alt bortsett fra medisinering, sier Silje Marie Olsen.

Werner Juvik

• – Bemanningskrise i helsetjenesten: Helsefagarbeiderne skal ikke være b-laget

Står for pleie - ofte aleine

På kveldsvakter blir de ofte oppringt ved 20-tiden: Kan du ta nattvakta også? Det forteller Silje Marie Olsen som er helsefagarbeider ved lungeavdelingen.

– Noen tror vi er assistenter, men det er ikke slik virkeligheten er. Det er ofte helsefagarbeideren som har mest direkte kontakt med pasientene. Det er ikke uvanlig at vi er aleine om pleie og omsorg med 6-7 pasienter på ei vakt. Vi står for målinger, vi observerer, lager mat, setter veneflon, kateter, tar blodprøver, assisterer legen, tar EKG, setter væsker med mer. Vi gjør alt bortsett fra medisinering, sier Silje Marie Olsen.

Hun har jobbet direkte med koronapasienter siden pandemiens start.

– Det var tungt. Du lever med angst hele tiden, angst for å dra med smitte hjem til pårørende som kanskje ikke villet tåle sykdommen.

- vi må kjempe for hver eneste krone. Nå blir igjen et tillegg gitt bare til sykepleiere, konstaterer plasstillitsvalgt Marlene Skråning Henriksen.

Werner Juvik

Må kjempe om hver krone

Da pandemien startet, fikk sykepleierne en kompensasjon, et koronatillegg. Da sommeren kom, slet sykehuset med å fylle vakter, og ga igjen tillegg utover overenskomsten til sykepleiere som tok på seg ekstravakter. Nå kom det et nytt. Sykehuset Østfold kaller det siste tillegget et rekrutteringstillegg.

– Vi må kjempe om hver krone, om å få ta del i disse ekstratilleggene. Det samme gjelder andre yrkesgrupper som renholdere og portører, som også er i presset situasjon, sier plasstillitsvalgt Marlene Skråning Henriksen.

– Rekrutteringssituasjonen for sykepleiere har vært nokså kritisk. Vi har ikke vært i den samme kritiske rekrutteringssituasjonen når det gjelder helsefagarbeidere, svarer kommunikasjonssjef Bjørn Hødal til Fagbladet. Se hele svaret lenger ned.

• – Ansatte i offentlig sektor har sikret samfunn og innbyggere. De har løpt maraton etter maraton – uten å ha en målstrek

Ikke premiering

Da det nylig gikk ut tilbud om et ekstra vakttillegg fra 800 på dagtid til 1700 kroner på helg utover tilleggene i overenskomsten til sykepleiere, skrev helsefagarbeiderne et brev til ledelsen. Der fortalte de at de ikke føler seg verdsatt.

– Det føles veldig urettferdig. Vi har også mangel på helsefagarbeidere. Vi jobber det remmer og tøy holder, og hadde trengt flere kolleger. Hvordan skal de rekrutteres?

– Vi hører at siden helsefagarbeidere stiller opp, er det ikke grunnlag for tillegg på ekstravakter vi tar på oss. Det oppleves som provoserende når det er så mange ledige vakter, og det renner inn forespørsler om vi kan jobbe ekstra. Og om vi først sier nei til en vakt, blir vi ofte spurt en ekstra gang om vi ikke kan være så snill å jobbe likevel, sier Skråning Henriksen.

Kun for å stimulere til rekruttering

– Det administrative tillegget ble gitt til sykepleiere i korte perioder og utelukkende som et rekrutteringsstimulerende virkemiddel for å sikre tilstrekkelig bemanning for å opprettholde forsvarlig drift. Dessverre har rekrutteringssituasjonen for sykepleiere vært nokså kritisk, og vi er derfor vært nødt til å bruke slike ekstrasatser av og til, skriver kommunikasjonssjef Bjørn Hødal i en e-post til Fagbladet.

– Er det slik at sykehuset anser at det er tilfredsstillende kapasitet med helsefagarbeidere?

– Vi har ikke vært i den samme kritiske rekrutteringssituasjonen når det gjelder helsefagarbeidere, sier Hødal.