Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Mandag starter det største lønnsoppgjøret i Norge. Da møter kommunenes organisasjon, KS, på arbeidsgiversida til forhandlinger. For arbeiderne møter LO, YS, Unio og Akademikerne.

Til sammen 450.000 arbeidstakere vil få lønna bestemt de nærmeste ukene.

Da Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv, møtte pressen før oppgjøret, var han klar på at det var et problem som kommunene hadde bedt ham om hjelp til å løse; det er mangel på helsepersonell.

Mangel på helsepersonell

– Helse er fokus, slo han fast.

Dette var også tema i lønnsoppgjøret for to år siden. Da ble helsepersonell prioritert. Lærerne ble misfornøyde, og gjennomførte en lang lærerstreik som varte fra 20. juni til 27. september. Regjeringen grep til slutt inn med tvungen lønnsnemnd.

Etter forrige lønnsoppgjør har Helsepersonellkommisjonen lagt fram sin innstilling. Her ble det tydelig at det både nå og framover kommer til å bli stor mangel på helsepersonell.

• Slik vil Helsepersonellkommisjonen løse bemanningskrisa i helsesektoren

Konkurrerer med staten

Med i bildet hører også at staten og helseforetakene konkurrer om de samme yrkesgruppene. Både staten og helseforetakene ga større tillegg enn det kommunene ga både i fjor og de siste fem årene sett under ett.

Tallene fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) viste at lønnsveksten i kommunene i fjor var på 5,6 prosent. Men de tapte i konkurransen med staten og helseforetakene som hadde en lønnsvekst på henholdsvis 6,4 prosent og 5,8 prosent.

Gangsø viste til helsepersonellkommisjonen som dokumenterte at Norge skilte seg ut i Europa med høy dekning av sykepleiere og leger. Han mente at det var viktig å få inn flere helsefagarbeidere i helsesektoren for å løse bemanningsutfordringene.

Helg og natt

En annen utfordring er å få flere til å jobbe heltid. I dette ligger også at det er flere helsearbeidere som må jobbe helg og natt.

Dette var de tilleggene som KS prioriterte ved forrige oppgjør. Hvis en skal tolke Gangsø rett, kommer dette til å bli prioritert denne gangen også.

I kommunesektoren er det en felles tariffavtale. Det betyr at alle yrkesgrupper i prinsippet får helge- og nattilleggene, men siden utdanningspersonalet ikke har arbeidstid i helga på natta, vil de ikke få glede av en kraftig økning av disse tilleggene.

LO kommune, YS kommune, Unio kommune og Akademikerne kommune er de fire forhandlingssammenslutninger som KS forhandler mot.

I kommunesektoren har Unio mange medlemmer både innen helse og utdanning. Det kan derfor godt være at det blir en stor uenighet innad i denne forhandlingssammenslutningen.

Streik fra 24. mai

Selv om det er fire forhandlingssammenslutninger, er det til sammen 40 ulike fagforbund med i forhandlingene. Hvert av disse forbundene inngår separate avtaler og har også mulighet til å gå til streik hver for seg. Dette gjør at ved siden av å være Norges største tarifforhandling, er forhandlingene i kommunesektoren også de mest kompliserte.

Tariffavtalene utløper 1. mai. Hvis partene ikke er enige, starter meklingen noen dager etter, men det er ventet at fristen for meklingen blir 23. mai.