Under en internasjonal kvinnekonferanse i København i 1910 ble 8. mars etablert som kvinnenes internasjonale kampdag. Dette skulle være en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen, i første omgang som et redskap i kampen for kvinnelig stemmerett.

Revolusjonen som forsvant
I Norge ble den internasjonale kvinnedagen første gang markert i 1915, to år etter at norske kvinner fikk stemmerett. Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet holdt folkemøte for fred, med den russiske revolusjonære Alexandra Kollontai som taler.

I årene som kom, var 8. mars i hovedsak en markering for partiene på venstresida, og på slutten av 1920-tallet forsvant også denne.

Motstand og kald krig
Kvinnedagen fikk ny betydning under andre verdenskrig. Kvinner i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirer fant hverandre og markerte dagen i all hemmelighet.

Etter krigen var det «Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund», senere «Norsk Kvinneforbund», som holdt dagen i hevd gjennom mindre markeringer.

Etter krigen var den første offisielle markeringen i 1948. Den kalde krigen raste, og kvinnene som markerte dagen møtte mye motstand.

På 1950-tallet dabbet 8.-marsfeiringen av igjen.

Oppsving på 70-tallet
I 1972 tok Kvinnefronten opp igjen tradisjonen med å markere kvinnedagen, og arrangerte det første 8.-marstoget på 20 år i samarbeid med de andre kvinneorganisasjonene. Den vedtatte hovedparolen var «Kamp mot all kvinneundertrykking – for frigjøring av kvinnene», men alt gikk ikke som planlagt.

Nyfeminister møtte opp med plakatene «Vi vil ligge øverst», «Nei til tvangspuling» og «Nei til moderskapet».

Men kvinnedagen var etablert som en viktig markeringsdag med stor oppslutning. 8. mars 1978 gikk 20.000 kvinner og menn i tog i Norge.

Kampen fortsetter
De store togenes tid ser nå ut til å være over, og de siste årene har Kvinnedagen vært markert gjennom andre typer arrangementer.

Men det er fortsatt nok å kjempe for, ikke minst likelønn. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har stått på stedet hvil i mange år. Mens norske menn tjener en krone, tjener norske kvinner 85 øre.

Dette er også tema for årets 8.-marsmarkering på Youngstorget. Her er hovedparolen «Nei til kvinnelønn – spreng rammene – likelønnspott nå!».

Kilder:
www.wikipedia.no
kilden.forskningsradet.no