Riksrevisjonen har i en fersk rapport gitt flengende kritikk til helseforetakene for slett økonomistyring. De regionale helseforetakene hadde i perioden 2002–2008 et akkumulert underskudd på ti milliarder kroner sammenliknet med resultatkravet.

Riksrevisjonen peker på at det fører til større driftsutgifter og dermed problemer for pasientbehandling og nyinvesteringer. Riksrevisjonen peker også på at kontinuitet og langsiktig fokus i ledelsen er en forutsetning for å lykkes med omstillingsprosesser og etablere en god økonomistyring.

Økonomiledere over bord
– Det må skape utfordringer for kostnadskontrollen i spesialisthelsetjenesten at over halvparten av helseforetakene skiftet direktør i perioden 2006 til 2008. Videre har 15 av 19 helseforetak i undersøkelsen skiftet økonomidirektør i samme perioden, heter det i rapporten.

Fagforbund i åpen høring
Mandag 8. februar var arbeidstakerorganisasjonene invitert til en åpen høring for å gi sitt syn til medlemmene av Stortingets kontrollkomité.

Fagforbundet, Sykepleierforbundet og Legeforeningen etterlyste alle mer forutsigbarhet, tidligere start på budsjettarbeidet og bedre involvering av de ansatte.

Dette støttes av Riksrevisjonen. – Et kjennetegn ved helseforetak som oppnår tilstrekkelig økonomisk effekt av omstillingstiltakene, er at budsjettprosessen starter tidligere og at ansatte er involvert i valg av omstillingstiltak, heter det i rapporten.

Fagforbundets nestleder Geir Mosti og rådgiver Unni Hagen ville også ha en dypere analyse av problemene. De framholdt at hovedgrunnen til det økonomiske uføret ligger i selve opprettelsen av foretaksmodellen, der tradisjonell regnskapsførsel ble kastet på båten til fordel for en markedsstyrt regnskapsskikk.

Sterkere politisk styring
– Vi er også opptatt av at budsjett skal holdes og av en sterkere politisk styring. Til det trengs et langtidsbudsjett og at dette forankres helt ut på avdelingsnivå. Medbestemmelse og medinnflytelse er mangelfull, sa Geir Mosti.

– Ledelsen tar seg ikke god nok tid til å involvere de ansatte. Et trepartssamarbeid er helt nødvendig, understreket Mosti, som viste til gode resultater fra pilotsykehus og kvalitetssykehus der ledelse, administrasjon og tillitsvalgte samarbeider om å finne de beste løsningene.

Skeivt ut
Sykepleierforbundet pekte på at sykehusreformen kom skjevt ut fra begynnelsen.

– Et kraftig fokus på økonomi fikk dominere framfor et langsiktig faglig fokus. Bunnlinje og budsjett kan ikke alene være styrende for helseforetakene. Budsjettarbeid og styring må skje i dialog, og styring må legge vekt på kvalitet for behandlingsresultatet, understreket Sykepleierforbundets nestleder Jan Erik Nilsen.

Må følge loven
Legeforeningens president Torunn Janbu framholdt betydningen av en felles forståelse av politiske og økonomiske rammer.

– Innenfor rammene må vi ha fokus på de fire lovpålagte områdene pasientbehandling, forskning, utdanning og informasjon til pasienter og pårørende, sa legepresidenten.

Selvtilfredse Helseforetak
Etter at fagorganisasjonene hadde lagt fram sine synspunkter, var det ledelsen i de regionale helseforetakene sin tur. De hadde en annen virkelighetsforståelse enn arbeidstakerorganisasjonene og pekte på at helseforetakene samlet sett går med et lite overskudd fra 2009. De påpekte også at budsjettprosessen nå starter tidligere enn før, og at de ansatte langt på vei blir tatt med i prosessen.

Forsvarer millionlønn
På spørsmål fra kontrollkomiteen om styreledernes og direktørenes millionlønninger er en belastning for økonomien i helseregionene, svarte styreleder Kolbjørn Almlid, Helse Midt-Norge, at dette lønnsnivået er helt nødvendig for å kunne konkurrere om de beste lederne.

Tidligere statsråd Sylvia Brustad og nåværende helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen slapp også til med forsvar av helseforetaksorganiseringen.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité tar synspunktene med videre i sitt arbeid. Komiteens innstilling til Stortinget er ventet 2. mars.