15. januar 1997 forlot Arbeiderpartiets Rune Gerhardsen Oslo rådhus som byrådsleder. Om det er han som skal være frontfigur for valgkampen i 2011 vil leder i LO i Oslo, Roy Pedersen, ikke ha noen formening om. Det er partipolitikk, det overlater han til partiene.

Selvstendig plattform
- Vår oppgave er å lage en selvstendig plattform med våre krav til partiene, understreker han. Men, han erkjenner, om enn litt motvillig, at personvalget er viktig.

- Det er nok en fordel at Erling Lae er ute av Oslo-politikken. Han ble av mange oppfattet som en samlende figur. Litt atypisk som Høyre-mann, fastslår Pedersen.

LO i Oslo har et ryddig forhold til både NHO Oslo & Akershus og den politiske administrasjonen i hovedstaden. Men, det fagligpolitiske samarbeidet framstår som langt mer komplisert enn andre steder i landet hvor relasjonene er langt tettere. Politiske spørsmål i Oslo kan også fort bli rikspolitikk. Samtidig som viktige saker for fagbevegelsen kan bli vunnet gjennom samarbeid over blokkgrensene. I enkelte næringspolitiske spørsmål har for eksempel flertallet i bystyret bestått av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Det gjør det nødvendig for LO i Oslo fra tid til annen å kunne ha tverrpolitisk kontakt i bystyret.

Like fullt er målet for LO i Oslo et rødgrønt bystyre fra høsten 2011.

- Det har vi naturligvis også ment tidligere, uten å lykkes. Derfor har vi denne gangen startet arbeidet langt tidligere, påpeker Pedersen overfor LO-Aktuelt.

Forankres i fagbevegelsen
For det er viktig å forankre både krav og engasjement hos de drøye 170 fagforeningene med 105 000 LO-organiserte i Oslo. Derfor ble de første vedtakene fattet allerede i september, rett etter at stortingsvalgkampen ble avsluttet. I høst har det også vært avholdt møter med de rødgrønne partiene i Oslo. Den 15. mars innkalles det til en oppstartskonferanse hvor arbeidsgrupper skal nedsettes og diskusjonsopplegg utarbeides. Fram til 1. juli skal klubber og fagforeninger diskutere fram politiske krav som vil bli behandlet av styret i LO i Oslo i september. Årsmøtet i 2011 skal vedta den endelige plattformen.

- Men for oss er det også viktig å ha en tett kontakt med andre deler av organisasjonslivet i Oslo. Det gjelder spesielt interesseorganisasjoner, men også idretten og andre fora. Vi vil ha bredt påfyll med kunnskap og få vite hvilke krav og ønsker de har.

Ivareta innvandrermiljøer
Ikke minst gjelder det innvandrermiljøene i hovedstaden.

- En fjerdedel av byen er ikke ”rotnorsk”, som jeg pleier å si. Hvordan kan vi ivareta deres interesser? Hvordan kan vi reise spørsmålene som er viktigere enn hijab på Grønland, undrer han.

Den store utfordringen er den klassedelte byen, fastslår Pedersen. Han ramser opp den ene dramatiske forskjellen mellom øst og vest etter den andre.

- På østkanten lever de 7 til 12 år kortere enn på vestkanten. Førtiåringer i øst har samme helsetilstand som 60-åringene i vest. I vest bruker de SFO, i øst går ungene hjem, påpeker han i rekken av fakta som dokumenterer klasseskillene.

Øst og vest
Nå leter han etter fordelingsmekanismer som fungerer.

- Eiendomsskatt kan være et slikt grep. Jeg har registrert at noen er skeptiske til en slik debatt, men jeg tror fagbevegelsen må tørre å ta den om vi skal vi kunne slåss for den offentlige velferden.

Men det blir ingen rødgrønn valgseier i Oslo hvis man ikke fremmer tiltak som gjør noe med den demokratisk mest alvorlige forskjellen mellom øst og vest.

- De som bor på vestkanten bruker stemmeretten i langt større grad enn i Groruddalen. Vi må derfor ta tak i folks hverdag som får folk i øst til å stemme.

- Kampen mot konkurranseutsetting og privatisering har vi lenge engasjert oss i og Pedersen trekker den fram som en viktig begrunnelse for LO i Oslo sitt engasjement.

”Ta byen tilbake til folket”, er målet for LO i Oslo. Roy Pedersen medgir at det er en formidabel utfordring. Men arbeidet har startet.