JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pasienter sextrakasserer helsearbeidere:

«De fleste verbale seksuelle kommentarer og spørsmål kommer under dusjesituasjoner når de står selv uten klær.»

Illustrasjonsfoto.

Illustrasjonsfoto.

Karin E. Svendsen

1 av 5 av i helse- og omsorgssektoren opplever seksuell trakassering på jobb. Oftest fra brukere og pasienter.

2016120111550020230821171436

simen.grimsrud@fagbladet.no

I den sterkt kvinnedominerte helse- og omsorgssektoren er ikke seksuell trakassering fra kollegaer det største problemet. I 8 av 10 tilfeller er det pasientene som står for trakasseringen. Det kommer fram i en fersk Fafo-undersøkelse som er gjort blant Fagforbundets medlemmer i sektoren.

– Hvis det for eksempel er en dement pasient som har trakassert dem seksuelt, unnskylder mange ansatte det med at pasienten er syk, og at det er en del av jobben, sier forsker Mona Bråten ved forskningsstiftelsen Fafo.

Gjelder begge kjønn: Hver sjette har blitt seksuelt trakassert

Tafsing og grisesnakk

I mars neste år kommer en rapport om seksuell trakassering i arbeidslivet, men allerede nå kan Fagbladet presentere funnene for ansatte i helse- og omsorgssektoren. I den foreløpige rapporten trekkes det frem eksempler på seksuell trakassering de ansatte har opplevd:

• «Blir tatt på bryster og baken av pasient under tilrettelegging av stell.»

• «Demente menn som er sex-fikserte og ønsker å ligge med unge jenter ved kveldsstell/leggetid. Menn som onanerer i dusjen da vi hjelper til. Kyss på kinnet. Holder hardt rundt oss og klemmer.»

• «Brukere vi går til i hjemmesykepleien. De fleste verbale seksuelle kommentarer og spørsmål kommer under dusjesituasjoner når de står selv uten klær.»

• «Blitt satt ut rykter om at man har hatt sex på jobb, for å bli kvitt meg på jobben.»

• «Plystring fra pasienter og bildevisning.»

Sa fra om sextrakassering: Berit fikk sparken

Fører til mistrivsel og sykefravær

Tafsing og krenkende kommentarer fører til at mange mistrives på jobb. Hele én av tre som har opplevd seksuell trakassering sier at det har ført til mistrivsel i jobbsituasjon, mens én av ti har hatt lyst til å slutte i jobben.

Seks prosent sier de har vært borte fra jobb på grunn av seksuell trakassering.

– Jeg vil si at det er ganske høye tall. Derfor bør det være i arbeidsgivers interesse å få gjort noe med dette, sier Bråten.

Følg Fagbladet på Facebook

– Arbeidsgivere gjør for lite

Fire av ti som har blitt seksuelt trakassert meldte ikke fra om hendelsen til noen. Majoriteten av disse svarte at de ikke gjorde det fordi saken ikke var så alvorlig at de ville gå videre med den.

– Mange ser det som en del av jobben. I en tidligere undersøkelse hvor vi så på vold og trusler i helse- og omsorgssektoren, så vi et liknende bilde, sier Bråten.

Forskeren mener det ikke er en unnskyldning. Hun mener undersøkelsen viser at arbeidsgiverne gjør for lite for å forhindre seksuell trakassering. Kun én av ti i undersøkelsen svarer at det finnes en handlingsplan med konkrete mål for å forebygge dette.

– Det er viktig at arbeidsgiver tilrettelegger slik at de ansatte er i stand til å håndtere disse situasjonene. Tallene våre kan tyde på at det i liten grad blir gjort. De ansatte blir overlatt litt til seg selv, sier Bråten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Forsker Mona Bråten i Fafo.

Forsker Mona Bråten i Fafo.

Fafo

Etterlyser handlingsplan

Fafo-forskeren tror grunnen til at det ikke er blitt tatt mer tak i, skyldes en kultur hvor man ikke definerer seksuell trakassering som et arbeidsmiljøproblem.

– I denne sektoren er man mer opptatt av tunge løft og trange heiser, og mindre av det psykososiale, men det gjelder i mange bransjer, sier Fafo-forskeren.

– Hva mener du bør gjøres?

– Det må behandles som et potensielt arbeidsmiljøproblem, og det må lages en handlingsplan for hvordan det skal følges opp. På store sykehjem må det lages planer på avdelingsnivå, mener Bråten, og gir et eksempel på konkret oppfølging:

– Hvis en bruker er fysisk utagerende, må det kanskje være to ansatte på ham. Det er ting som må kartlegges. Kanskje det også bør innføres en kollegastøtteordning, som de har i andre etater som for eksempel i politiet, sier hun.

Snakker med kollegaer

Det er kollegaene man lener seg på etter en slik hendelse, viser undersøkelsen. Av de 58 prosentene som gikk videre med saken, fortalte åtte av ti det til en kollega. Seks av ti fortalte sin nærmeste leder om at hun var blitt seksuelt trakassert.

Kun et fåtall tar kontakt med tillitsvalgt eller verneombud etter å ha blitt trakassert. Bråten tror det kan skyldes at de ikke ønsker å lage en formell sak ut av det.

Fagbladet har vært i kontakt med kommuneorganisasjonen KS, som representerer kommunene som arbeidsgivere. De vil ikke kommentere undersøkelsen før de har satt seg ordentlig inn i rapporten.

Seksuell trakassering på jobb

• Undersøkelsen er gjort blant et utvalg på 8500 av Fagforbundets medlemmer i helse- og omsorgssektoren.

• Undersøkelsen ble sendt ut på e-post. 1697 svarte. (18,7%)

• 1 av 5 har opplevd seksuell trakassering i jobbsammenheng i løpet av de siste tre årene.

• Flest opplever fysisk (64%) og verbal (85%) trakassering.

• Mer enn 8 av 10 tilfeller av fysisk og verbal trakassering står pasienter for. 1 av 5 tilfeller står kolleger for, og fem prosent av trakasseringen er fra ledere.

• Drøyt halvparten var alene på jobb da det skjedde.

• For en tredjedel har trakasseringen ført til mistrivsel på jobb. 12 prosent har hatt lyst til å slutte.

• 6 prosent har hatt sykefravær på grunn av seksuell trakassering.

Tre former for seksuell trakassering:

• Fysisk: Uønsket berøring, klemming, kyssing, voldtektsforsøk og voldtekt.

• Verbal: Seksuelle hentydninger og forslag, kommentarer om kropp, utseende eller privatliv.

• Ikke-verbal: Nærgående blikk, kroppsbevegelser, visning av seksuelle bilder, blotting og liknende.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy