Marte Bjerke og Jo Straube

marte.bjerke@fagbladet.no

Den framtidige lønna til Elin Oshaug (48) og rundt 450.000 andre arbeidstakere er tema når kommunesektoren setter seg til forhandlingsbordet i neste uke. 

Oshaug ønsker seg mest av alt en statusheving for yrkesgruppa si:

– Du kan jo tenke deg hvor lenge en skole, barnehage eller et sykehus kunne holdt åpent uten oss. Vi har jo ikke noen god lønn, for å si det sånn, så det er få som vil bli renholdere, sier hun.

– Det blir aldri nok

Sjefen hennes er enig. 

– Renhold er et lavstatusyrke, og det er klart økonomi og lønn er av de tingene som bidrar til at folk vil jobbe som renholder, sier Rattiya Maklai Carlson, avdelingsleder for renhold i Moss kommune.

REKRUTTERING: Høyere lønn vil kanskje lokke flere til yrket, håper Rattiya Maklai Carlson.

Ola Tømmerås

Carlson har lang fartstid fra yrket og ble kåret til Årets renholder i 2015.

– Hva synes du om ramma på 5,2 prosent som ble forhandla fram i frontfaget?

– Uansett om man er renholder eller annen arbeidstaker – det blir aldri nok – jeg må være ærlig å si det. Per i dag har levekostnadene økt betraktelig, renter og andre utgifter, påpeker Carlson.

Mange renholdere er bekymra for økonomien

I en fersk undersøkelse fra Fagforbundet svarer 63 prosent av renholderne at de er bekymra eller svært bekymra for sin og familiens økonomi.

Helsesekretærene er den yrkesgruppa som er mest bekymra for framtida. Hele 73 prosent svarer at de er svært bekymra eller bekymra for økonomien, etterfulgt av 69 prosent av kulturarbeiderne.

Høy rente er det som skaper størst problemer for dem som har svart på undersøkelsen. Deretter er det høye matvarepriser og strømpriser som er årsaker til en mer anstrengt økonomi.

Undersøkelsen er gjennomført i mars. Over 12.000 er spurt og 3307 har svart. 

Frontfaget gir reell lønnsvekst

Hva som blir den endelige fasiten, kan vi bare spekulere i, men frontfagsoppgjøret legger normen for oppgjørene som nå kommer. Hovedresultatet herfra ga et sentralt tillegg på sju kroner i timen til alle. Lavtlønte fikk ytterligere 3,50 kroner i timen.

Partene ble også enige om en etter- og videreutdanningsordning. 

Med en ramme på 5,2 prosent, regner man med at reallønna vil øke med 1,1 prosent. Det betyr en reell lønnsøkning hvis prognosene holder. De siste åra har mange yrkesgrupper, deriblant renholder Elin Oshaug, opplevd en reell nedgang i lønn.

Er optimist

Fagforbundsleder Mette Nord er ved godt mot foran årets forhandlinger i kommunesektoren. Hun mener ramma på 5,2 prosent og en tydelig lavlønnsprofil fra frontfagsoppgjøret gir grunn til optimisme på vegne av de ansatte i kommunene.

OPTIMIST: Mette Nord.

Jan-Erik Østlie

– Fagforbundet vil sikre hele laget økt lønn, og at de med minst må få mest, sa hun i etterkant av frontfagsoppgjøret.

Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i arbeidsgiverorganisasjonen KS, har fått en tydelig marsjordre fra kommunene: De har bedt ham løse helsepersonellmangelen. 

HELSEPERSONELL BLIR VIKTIG: Tor Arne Gangsø.

Leif Martin Kirknes

– Helse er fokus, slo han fast da han møtte pressen onsdag denne uka.

Skal Gangsø innfri, må helsearbeidere prioriteres i årets oppgjør.