Andre kan fråtse i både mat og gaver, de har så høye lønninger at de knapt merker alle renteøkningene. Mot slutten av året kan mange av dem se fram til utbetaling av bonuser – noen på flere millioner kroner. Selv om ­bankene rystes av finanskrisa, vil bankdirektørene ha sin bonus. De har ikke anstendighet nok til å takke nei.

Men vil vi at våre økte renteutgifter skal være med på å gjøre finanstoppene enda rikere? Våpenet vi har, er ­forbrukermakt. Bruk den og skift bank om du er misfor­nøyd med den du har. Lojalitet er det bare banken og bankdirektørene som tjener på.

Mange lurer på hvordan de skal få endene til å møtes. Klarer vi bolig­lånet denne måneden, og hva må vi kutte ned på for å ha litt ekstra til jul? Har vi i det hele tatt litt ekstra? Mens finanstoppene nyter sine dyre og aromatiske rødviner, overlates de usukrede rente­økningene med en bitter ettersmak til oss.

Stortingspolitikerne er enige om mye under finans­krisa, men det er ett viktig og tydelig skille.

På godværsdager vil de borgerlige politikerne og næringslivslederne at myndighetene skal holde seg langt unna. Regulering trengs ikke, ikke en gang av grådige finanstopper.

Høstens ruskevær i banker og på børsen er en systemkrise, og et grelt eksempel på at markedet nok en gang har spilt fallitt. Høyresida roper på myndigheter som ikke gjør nok for at små og store kapitalister skal få mest mulig profitt. Alt skal legges til rette – ikke av markedet, men av offentlige myndigheter.

De rødgrønne kan gjøre det markedet aldri kan, ­nemlig hindre at finanskrisa fører til stor arbeidsløshet og dårligere velferdstilbud. Sørg for nok overføringer

til kommunene, og still krav om både sysselsettings­planer og inntak av lærlinger. Dermed kan skatte- og oljeinntekter bli brukt til å opprettholde og bedre ­velferdstil­budet i stedet for at pengene havner i lomma på dem som har mest fra før.