Partene i oppgjøret mellom Spekter helse og LO-forbundene kom i ettermiddag til enighet om generelle lønnstillegg og økte helgetillegg.

– Jeg er godt fornøyd med resultatet for de ansatte i sykehusene, sier Fagforbundets nestleder, Mette Nord som var LO-forbundenes forhandlingsleder i spekteroppgjøret.

Spekter Helse-oppgjøret har i store trekk fulgt oppgjøret i KS-området, men minstelønnssatsene er rundet oppover.

Mer til mange kvinner

I stillingsgruppe 1, stillinger uten krav til formell kompetanse, blir begynnerlønna fra 1. juni i år minst 270.000 kroner. Det tilsvarer en økning på 12.000 kroner. Etter 20 år får ansatte uten formell kompetanse en årslønn på minst 339.000 kroner.

– For oss var det viktig å få økt minstelønnssatsene både for ansatte uten formell kompetanse og for fagarbeidere. Det har vi klart, sier Mette Nord.

Alle får en vesentlig lønnsøkning, og økningen er noe større for fagarbeidere med og uten videreutdanning med ti års ansiennitet enn for de andre gruppene. Dette har også en positiv effekt på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn fordi hele 14.500 av 17.000 medlemmer med ti års ansiennitet eller mer er kvinner.

I stillingsgruppe 5, som omfatter en del ledere og høgskoleutdanna med fagspesifikk videreutdanning, blir topplønn 436.000 kroner etter ti år.

Økte helgetillegg

Det var i år knyttet spesielt stor forventning til lørdags- og søndagstilleggene. Nå øker lørdags- og søndagstillegget til 40 kroner per time for alle. Dessuten blir det for sykehusansatte gitt høyere helgetillegg for dem som velger å jobbe mer enn hver tredje helg. Nye satser gjelder fra 1. januar 2013.

- Vi mener fortsatt at hver tredje helg bør være det normale, men de er uansett slik at en del av våre medlemmer må jobbe oftere for å få endene til å møtes, da skulle det egentlig bare mangle at folk får sikkelig betalt for ekstrainnsatsen. Vi håper også at dette er skritt på veien mot økt heltid, sier Mette Nord

– For Fagforbundet var det veldig viktig å få til en økning i helgetilleggene, fortsetter Nord. Hun er glad for at forbundet fikk bedre uttelling for dem som jobber mange helger.

- Jeg syns fremdeles tilleggene kunne vært høyere, men alt i alt er dette bra, sier Nord.

For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag (fredag kveld) og kl. 24.00 søndag (mandag morgen), betales følgende tillegg:

For arbeid i inntil 16 timer utover 17 helger i løpet av et kalenderår, blir timetillegget på minst 60 kroner. For arbeid utover 21 helger stiger tillegget ytterligere og blir minst 70 kroner timen.

Arbeider man mer enn 16 timer i løpet av en helg, øker tilleggene til henholdsvis 50, 65 og 75 kroner per time.

Videreutdanning blir verdsatt

Mange medlemmer i Fagforbundet har foran årets oppgjør hatt store forventninger til tillegg for etter- og videreutdanning. Mange har for eksempel sett for seg at to-årig fagskoleutdanning skal gi et årlig lønnstillegg på minst 20.000 kroner.

– Uttelling for relevante videre- og etterutdanninger er viktig både for å belønne høyt kvalifiserte fag- og høgskoleutdannete, og for å stimulere ansatte til å øke sin kompetanse i tråd med behovene i helsesektoren, sier Mette Nord.

For første gang er det avsatt en pott som skal brukes hovedsakelig til å gi lønn for økt kompetanse. 0,6 prosent av ramma for lønnsmidlene skal brukes på tillegg for etter- og videreutdanning eller andre lokale tiltak. Det innebærer at de lokale tillitsvalgte får en viktig oppgave for at pengene blir fordelt på en god måte.

– Dette er en videreføring av arbeidet vårt for at alle skal få uttelling for relevant etter- og videreutdanning, sier en fornøyd Mette Nord.