Ifølge en undersøkelse foretatt av den tyske landsorganisasjonen DGB tidligere i år, oppgir mer enn hver fjerde arbeidstaker (27 prosent) at de «ofte eller svært ofte» må holde seg i beredskap og være tilgjengelig etter arbeidstidens slutt. 15 prosent oppgir at de «ofte eller svært ofte» må utføre arbeidsoppgaver på fritiden.

Hovedsyndebukken, slik fagbevegelsen ser det, er de nye smart-telefonene og det som gjerne så fint kalles «hjemme-PC», ofte helt eller delvis betalt av arbeidsgiver.

Hvilket tvilsomt «frynsegode» gratis telefon og hjemme-PC er understrekes i undersøkelsen til DGB. Hele 41 prosent oppgir at de «ofte eller svært ofte» må utføre arbeidsoppgaver i helgene, og det skjer i første rekke gjennom hjemme-PCen som bedriften betaler.

Mobilforbud

DGB krever nå sammen med storforbundene IG Metall og Ver.di at det vedtas et arbeidslivsdirektiv som klart verner om arbeidstakernes fritid. Direktivet skal inneholde et generelt forbud mot at arbeidsledere skal kunne ringe ansatte eller sende e-mails utenom arbeidstiden. På den måten vil de ha slutt på at arbeidstakere skal være i permanent stand-by.

–Det forutsettes ikke bare at man skal være tilgjengelig til en hver tid, men også at man skal være arbeidsfør, sier Frank Steinwender, teknologiekspert i DGB i delstaten Nordrhein-Westfalen.

Fagbevegelsen legger særlig vekt på at arbeidslivsdirektivet skal gjelde for alle bransjer og alle grupper arbeidstakere. Erfaringene viser at det ikke hjelper når enkelte ansatte eller små grupper ansatte forsøker å få til ordninger i sin bedrift.

Styremedlem Annelie Buntenbach i DGB krever derfor at regjeringen vedtar et slik arbeidslivsdirektiv, så ikke det hele blir opp til den enkelte ansatte.

Tilgjengelige, men uten betaling

–Vi skal være tilgjengelige døgnet rundt, men til syvende og sist får vi ikke noe ekstra betaling for det. Det er dessverre hverdagen i stadig flere bedrifter, og den som protesterer eller ikke vil være med på denne utviklingen, de får sparken, sa Leni Breymaier, leder for Ver.di i delstaten Baden-Württemberg, da temaet ble diskutert på et av de mest populære «talk-showene» på tysk TV denne uken.

Breymaier krever at arbeidsgiverne sørger for at den store forskjellen mellom avtalt og faktisk arbeidstid blir redusert.

«Anti-stress-direktivet», som det allerede kalles, omfatter ikke bare bruk av mobiltelefon og hjemme-PC, men gjelder det psykisk arbeidsmiljø generelt. Man vil blant annet sikre seg mot at høyt tempo på samlebånd fører til psykiske problemer for de ansatte. Tonen og miljøet i bedriften tillegges stor vekt, og arbeidsledere skal skoleres i «passende ledelsesopptreden», som skal bidra til respekt, preventivt vernearbeid og løse sosiale konflikter på et tidligst mulig tidspunkt.

• Les også: En av to tar jobben med på ferie

Like viktig som støy, lys og gass

–Godt arbeidsmiljø krever klare regler. Det gjelder også når det er fare for at det kan utvikle seg psykiske belastninger. Derfor er det helt nødvendig å få klare regler, der psykiske belastninger anerkjennes som like viktig som tradisjonelle miljøplager som støy, dårlige lysforhold, skadelige eller giftige gasser osv, sier dr. Hans-Jürgen Urban, arbeidslivsekspert i IG Metall.

I forslaget fra fagbevegelsen får bedriftenes tillitsvalgte en sentral rolle. Man ønsker at reglene skal tilpasses lokalt gjennom et samarbeid mellom bedriftsledelse og ansatte. Dette har man allerede gode erfaringer med.

Et viktig eksempel er folkevognfabrikken VW. Etter initiativ fra de tillitsvalgte i august i fjor er det innført regler om at ingen ansatte skal motta epost før eller etter arbeidstidens slutt eller i helgene.

Telefonforbud mellom 18.15 og 07.00

I VW-reglene heter det: «Smart-telefoner skal prinsipielt sett bare benyttes når man er tilstede i bedriften. Telefonbruk når man ikke er på arbeid i bedriften skal skje i begrenset grad.»

Således har man innstilt smart-telefoner slik at de kun kan benyttes som telefon mellom kl. 18.15 og 07.00 og i helgene. Dessuten blir det uttalt som ønskelig at smart-telefonene legges igjen i bedriften etter arbeidstidens slutt.

–Denne permanente tilgjengeligheten oppleves av mange som stress, og det kan føre til psykiske belastningssykdommer. For å unngå en slik utvikling, må de tillitsvalgte nå på banen, sier arbeidsrettsadvokat Wolf-Dieter Rudolph.