I sju tilfeller var arbeidsgivertilbudet så dårlig at det ble streik. En oppsummering viser at streikene bidro til forbedringer. I en rekke bransjer har minstelønnssatsene økt.

– Norge er i en særstilling. Når resten av Europa sliter med lønnsnedslag og tap av velferdsgoder, får vi lønnsvekst, sier Knut Bodding, leder av forhandlingsavdelingen i LO.

På formiddagen søndag 11. april kunne Fellesforbundets Arve Bakke og direktør i Norsk Industri, Stein Lier Hansen, presentere resultatet for frontfagene, som ga en ramme på rundt 3 prosent. Det la også føringer for hvordan likelønnsspørsmålet skulle håndteres i de andre oppgjørene.

Bygningsarbeiderne gikk til streik 13. april for å heve minstelønna. Den gjorde et byks oppover med 12,75 kroner i timen til 154,50. Fellesforbundet fikk også på plass reguleringsbestemmelser for minstelønna i mellomoppgjør.

– Minstelønnssatsene har fått en betydelig økning, opptil 10 prosent flere steder, sier Knut Bodding, som ikke kan huske et oppgjør med så gode resultater for minstelønna. Bodding mener dermed at dette har blitt et meget godt lavlønns- og kvinneoppgjør.

– Men det har kanskje blitt et bedre lavlønnsoppgjør enn kvinneoppgjør?

– I privat sektor henger disse to tingene veldig nært sammen, da de lavest lønte oftest er kvinner, sier han.

Også NNN har oppnådd betydelige resultater på minstelønnssatsene. Ingen ansatte i næringsmiddelindustrien skal heretter tjene under 85 prosent av næringsmiddelindustriens gjennomsnitt, som i år er satt til 140 kroner timen. Denne bestemmelsen kom inn i årets oppgjør, og ga opptil 15,50 kroner mer i timen.

Handel og Kontor har siden 1996 hatt en lønnsutviklingsgaranti med de to arbeidsgiverforeningene HSH og Samfo. Justeringen skjer 1. februar og ga i år 3,38 i timen. I HSH-oppgjøret fikk alle 1,50 kroner, og de laveste minstelønnssatsene økte med 4,50 kroner i timen.

Arbeidsmand

Norsk Arbeidsmandsforbund er ikke spesielt streikeglade, sist renholderne streiket var i 1974. Men i år gjennomførte forbundet to streiker med gode resultater. Renholderne fikk betydelig lønnsøkning, 6,75 kroner for de med ti års ansiennitet. Men NAF klarte ikke å heve garantibestemmelsen om 85 prosent av industrigjennomsnittet. Man har imidlertid blitt enige om en intensjonsavtale for opptrapping av lønnsnivået.

Vekterne oppnådde et generelt tillegg på 7,19 kroner. Helg- og nattillegg økes med 2 kroner timen i år og 3 kroner til neste år. Særskilte forhandlinger skal gjennomføres innen januar i 2011, 2012 og 2013.

– Gjennom streiken har vi vist at det går an å oppnå et bedre resultat, sier forbundsleder Erna Hagensen. Hun understreker spesielt at vekterne får årlige særskilte forhandlinger, som et ledd i å bedre lønnsbetingelsene i bransjen.

De ansatte på godsterminalene streiket fra 15. mai til 4. juni. Transportarbeiderforbundet vant fram med sine krav om tryggere forhold for vikarer, midlertidig ansatte og innleid arbeidskraft på Speditørtariffen. De midlertidig ansatte er sikret samme lønn og arbeidsforhold som de faste. Overenskomsten gjelder for alle grupper og alt arbeid på godsterminalen. Omfang og behov for å leie inn arbeidstakere skal drøftes med de tillitsvalgte på forhånd. De tillitsvalgte har også fått større grad av innsynsrett. Dermed har tendensen med stadig mer innleie fått sine begrensninger.

– Transportarbeiderforbundet har med denne streiken satt søkelyset på et svært sentralt problem i norsk arbeidsliv, nemlig at innleide vikarer brukes til å dumpe lønningene, sier Knut Bodding. Han frykter at vi vil se mer av slike ansettelsesforhold i tida som kommer.

Staten

I staten ble totalrammen på 3,3 prosent. Likelønnskommisjonen hadde satt et likelønnsløft på dagsorden, og nå skulle Staten som arbeidsgiver gå i spissen. Resultatet ble at Staten ga rundt 300 millioner i ekstramidler til et likelønnsløft for store kvinnedominerte grupper.

– Våre medlemmer i staten sikres økt kjøpekraft, og det er oppnådd et godt likelønnsløft, mener LO-leder Roar Flåthen. Fafo-forsker Kristine Nergaard sier intensjonen med årets pott ikke er å sammenlikne seg med det private næringslivet, men å jevne ut forskjeller innad i staten.

– Sånn sett tror jeg man har mulighet for å komme et godt stykke, sier hun.

– Vi er ikke i mål, men dette er en bra start, sier leder i LO Stat, Tone Rønoldtangen.

Likelønnssatsingen går igjen i alle tre hovedelementene i den økonomiske delen av oppgjøret. Et generelt tillegg med likelønnsprofil, som er på 8 500 kroner eller mer. Så følger et sentralt justeringsoppgjør med klare likelønnsføringer og dernest likelønnsføringer på den lokale delen av oppgjøret, 0,8 prosent per 1. september.

Fra flere hold har det kommet innvendinger mot å kalle dette et likelønnsoppgjør. Det kom ingen ekstra statlige midler, og de tillegg som kom måtte tas innen den ordinære rammen.

Kommunene

Det var få som hadde trodd det ville bli streik i kommunene i år. Men da arbeidsgiverne ville øke den lokale potten, fi kk de nei fra alle hovedorganisasjonene. I to uker fra 27. mai var det streik i kommunen.

– Vi har oppnådd et sentralt likelønnsløft som følge av streiken, sa leder for LO Kommune, Jan Davidsen. Han fremhever en betydelig økning av minstelønnssatsene og et generelt tillegg på 2,1 prosent, minimum 7 100 kroner. På de laveste satsene er dette tillegget langt høyere. For ufaglærte ble økningen på 17 000 kroner, opp til 306 000 med ti års ansiennitet. LO Kommune har fått gjennomslag for kravet om likestilling av skift og turnus, som gjelder fra 1. Januar 2011.

Spekter helse

Norsk sykepleierforbund har vært blant de mest høylytte når det gjelder likelønnspott. De streiket i en knapp uke fra 27. mai. Streiken endte med en økonomisk ramme på 3,5 prosent. I tillegg ble kravet om å likestille skiftarbeid og tredelt turnus innfridd, uten at dette «spiser» av den økonomiske ramma. Sykepleiere, fysio- og ergoterapeuter og førskolelærere får 11 000 i generelt tillegg. Grupper med spesialutdannelse får 14 000.