Arnbjörnsson deler dermed standpunkt med statsminister Jóhanna Sigurdardóttir som heller ikke finner veien til stemmelokalet ved lørdagens avstemning om Icesave-avtalen.

– Hva skal jeg stemme over. Det lovforslaget avstemningen gjelder er allerede foreldet. Hele avstemningen er tåpelig, sier Arnbjörnsson til LO-Aktuelt.

Narrer befolkningen
– Jeg har aldri fordratt å bli narret. Nå driver opposisjonen aprilsnarr i mars og narrer hele befolkningen, sier han.

Folkeavstemningen dreier seg om et endringsforslag til et lovforslag om Island skal betale Nederland og Storbritannia erstatning for de tapene de to landene fikk da det islandske banksystemet kollapset. Før jul vedtok Alltinget forslaget, men etter at presidenten mottok 60 000 underskrifter mot dette, bestemte han seg for at lovforslaget måtte ut på folkeavstemning. 60 000 underskrifter utgjør rundt 25 prosent av de stemmeberettigete på Island.

– Det er ingen som forsvarer det forslaget som det skal stemmes over. Nederland og England har kommet med et bedre tilbud seinere, sier Arnbjörnsson.

Galt tema
Det er ventet så mye som 75 prosent nei-stemmer ved avstemningen. Noe av spenningen rundt avstemningen er knyttet til hvor mange som stemmer blankt og ikke minst frammøteprosenten.

– Mange av de som stemmer tror at dette dreier seg om vi skal betale eller ikke. Det er ikke tema for avstemningen, mener LO-lederen.

Han synes det er dumt å gå til avstemning over endringsforslag til en låneavtale. Dette er første gang en bruker folkeavstemning på Island siden landet ble selvstendig i 1944. Da var det folkeavstemning over grunnloven og i 1918 var det folkeavstemning om Island skulle få et såkalt hjemmestyre. Arnbjörnsson mener folkeavstemning bør være forbeholdt slike spørsmål.

Kostbar avstemning
– Denne folkeavstemningen blir særdeles kostbar for Island. Den fører til at det islandske samfunn stopper opp og arbeidsløsheten øker. Island har ikke kommet i gang etter krisa, mener han. Det var i oktober 2008 at hele det islandske banksystemet kollapset.

Det internasjonale pengefondet (IMF) og de skandinaviske landene har lovt å støtte Island med lån, men de setter som en forutsetning at Island har ordnet opp med Storbritannia og Nederland i den såkalte Icesave-saken. Inntil den er løst er det svært vanskelig for Island å få internasjonale kreditter som gjør det mulig å få fart på landet igjen.

Arbeidsløsheten vokser
Nå er det bare turistnæringa og fiskeriene som går så noenlunde godt. Dette fordi kursen på den islandske krona er så lav at det er rimelig for turister å reise til Island. Lav kronekurs er også en fordel for eksportindustrien.

– Det som skjer nå er at arbeidsledigheten øker. Det er de med lav utdannelse som må gå først, det vil si våre medlemmer. Det er de som sitter igjen med svarte-per, slå LO-lederen fast.