Det er lenge siden kong Olav Kyrre - med sine framsynte vyer,
anla vår by, som har vokst seg frem til en perle blant byer.
For byen vår har vokst, fordi vi bergensere til alle tider
også har bygget og skapt arkitektoniske elegante verdier.
Så – i tråd med disse verdier, har vi nå bygget en ny hovedbrannstasjon
som med stil og kvaliteter sjenker byen en vakker dimensjon.
Ja – for elegant er vår nye stasjon, med sine 7500 kvadratmeter,
og som i sin utførelse dekker brannetatens mange aktiviteter.
Derfor takker vi i denne stund alle de som med dyktighet og flid
har gitt sitt bridrag, slik at vi bedre kan mestre den nye tid.
Kjære gjester – vær inderlig velkommen til denne innvielsesfest,
hvor glade vi kan si; I det å bygge brannstasjoner er vi også best.
Ja, vi er så god, at biskop Bruun i dag er sett her på Nygårdstangen
og at han i sin glede nå skriver et nytt vers i Bergenssangen.
Det sies også at de kan høre at han leker med sin sitars strenger
og med glede i sin ånd synger: I dag har byen fått noe den trenger.
I vår glede er der mange visjoner, og i et av dem er det et moment,
og det er at vi får synge det siste vers med biskopen som dirigent.
Gjester – lykke er så mangt, men som oftest sjenker den velbehag
og for brannetaten er dette velbehag – datofestet fra denne dag.

I vår avskjed med vår gamle uttjente hovedbrannstasjon
skal vi i ærbødighet erklære: Med ære har den tjent sin misjon.
Men, selv om vemodigheten streifer oss, må vi felles si,
at vår gamle hovedstasjon, for lengst skulle hatt sorti.
For som dere vet, ble den bygget for hester og brannekvipasjer,
og da bilene kom, ble stallene definert som bilgarasjer.
Derfor er det histirosik riktig å si at vår gamle hovedstasjon
fungerte helt til brannbilene kom – og skapte «revolusjon».
I vårt siste farvel, vet vi at denne stasjonen i sine vegger eier
et skjult arkiv om motets tapperhet, og om det som har gitt seier.
Gjester – dette stor tar vi med, for det er vårt yrkes verdi,
og dette verdifulle må få gro i vår nye stasjon, med stor energi.

Men, nå i lykkens harmoni, vil vi brannfolk betro der det vi vet,
om storheten i det å vente – ja, vår egen tålmodighet.
Sikkert har vi i generasjoner, vært tålmodighetens beste klient
og holdt det gående med ventediagnose; bare vent – brae vent.
Klok var derfor filosofen som ble spurt om va tålmodighet var
og som svarte: «Gå til Bergen brannvesen, der vil dere få svar.»
Ja, kanskje skulle mye av filosofiens solide etikk
vært pensum for alle de flinke som utøver politikkk.
Som dere vet, har dette vært en krevende tålmodighetsstafett,
hvor også vår brannsjef – i sjarmøretappen – løp seg svett.
Gjester – vi kom i mål, og all energi som er lagt ned er ei forspilt –
for med denne stasjon er selve ildens Gud blitt en drilt.
Gratulerer brannsjef – som io dag kan signere dette stolte dokument
som vil gå inn i arven fra kong Olav Kyrre, som et bymonument.
Så vår brannsjef, vil vi nevne, at for din etat av kvinner og menn
kan andre byggeplasser legges på is, til store Lungegårdsvannet er helt fylt igjen.