VEGARD VELLE

vegard.velle@fagforbundet.no

Hun ønsker en grønn satsing på framtida, men det forutsetter at stater tar en ledende rolle.

– Kampen om produktiviteten preger dagens verden. Men vi må forstå hvordan økonomien kan vokse. Derfor trenger vi en ny forståelse av statens rolle i økonomien, mener Mariana Mazzucato, professor i innovasjon og forskningsleder ved det prestisjefylte Universitetet i Sussex i England. Hun var invitert til Manifest årskonferanse.

Hvor aktiv skal staten være

Hun peker på tre utbredte måter å vurdere staten:

1. Statens rolle i markedet er å sørge for de beste konkurranseforholdene for private selskaper, lage regler, slik at disse kan sørge for utvikling, verdiskapning og vekst, altså at de private gjør alt det spennende i økonomien. Ellers skal staten holde fingrene av fatet.

2. Staten ordner opp når markedet svikter. For eksempel når finansselskaper går over ende, når reglene favoriserer noen på bekostning av andre eller når selskaper forurenser og ødelegger miljøet.

3. Staten tar en aktiv rolle i verdiskapningen og bidrar til investeringer og ny satsing.

Staten er kjedelig og Kafka-aktig

Mazzucato mener vi har fått et feil bilde av statens rolle i samfunnet de siste årene. Vi har fått en forståelse som sier at staten er kjedlig, ikke verdiskapende og litt Kafka-aktig. Private entreprenører derimot er kule, verdiskapende og dynamiske.

Dette bildet stemmer dårlig med sannheten, mener Mazzucato. Hun trekker fram veksten i Silicon Valley i California som et eksempel. Bak selskaper som Apple og Google lå statlige investeringer og risikosatsing.

Staten sto bak ny teknologi

De sentrale byggesteinene i iPhonen kommer for eksempel fra statlig satsing: utbygging av internett, posisjoneringstjenesten GPS, touchskjerm-teknologien og stemmestyringssystemet SIRI. Tilsvarende når det gjelder Google, som baserer seg på infrastrukturen til fiberoptiske kabler og internett. Men mer ukjent er det at utviklingen av algoritmen bak Google ble støttet av National Science Foundation, USAs nasjonale forskningsråd.

Tesla motors fikk på sin side et gedigent statlig lån under Obama-administrasjonen. Og National Institute of Health bak en rekke av de nyvinningene innenfor medisin vi omgir oss med i dag.

Privat kapital er risikosky

– Staten har gang på gang skapt nye markeder og vært avgjørende for innovasjon og vekst. Det skyldes at stater er langsiktige, tålmodige og dedikerte i sine investeringer, mens private investorer er skyr risiko, fastslår Mazzucato.

Store satsinger innebærer også en vilje til å mislykkes. For hvert prosjekt som lykkes, er det noen som mislykkes. Igjen ser vi at stater mye lettere kan svelge slike tap enn privat finansiering, påpeker hun.

– Vi trenger ny forskning og utvikling

Mazzucatos forskning viser at de landene hvor staten satser minst på utvikling og forskning, også er de fattigste landene. Hun trekker fram Irland og Italia som eksempler. Disse landenes problem bunner ikke i en aktiv og intervenerende stat, men tvert om en fraværende stat, påpeker hun.

Men også Norge ligger lavt når det gjelder statlig forskning og utvikling, noe hun mener skyldes vår oljetilknytning. Både Finland, Sverige og Danmark satser mye mer.

Mer aktiv skattlegging

Men skal vi klare å finansiere en sterk stat, trenger staten nye inntektskilder. Mazzucato mener staten bør finne nye måter å skattlegge på.

– Det offentlige trenger nye, store inntekter. Derfor må vi være villige til å skattlegge salg av finansinvesteringer. Og staten bør få en andel av inntekten fra vellykkede investeringer, foreslår hun.