VEGARD VELLE

vegard.velle@fagbladet.no

I rapporten «Kontroll med lønns- og arbeidsvilkår hos Orange Helse» peker innkjøpsseksjonen i Bergen kommune på graverende funn rundt arbeidsforholdene i Orange. Selskapet selv truet med rettssak dersom kommunen offentliggjorde rapporten, noe kommunen likevel valgte å gjøre.

• Snart over for Orange Helse i Bergen

– I grenselandet til tvangsarbeid

Leder av Fagforbundet i Bergen, Sara Bell, er en av dem som har presset på for at Bergen kommune skulle undersøke arbeidsforholdene i Orange. Hun konkluderer slik om rapporten:

– Bergen kommune gir Orange helse flengende kritikk. Funnene er så grove at de er i grenselandet til tvangsarbeid.

Hun sikter spesielt til klausulene i studieavtalen og arbeidsavtalen som sier at en utenlandsk arbeidstaker kan måtte komme til å tilbakebetale en sum tilsvarende en årslønn i hjemlandet dersom arbeidstakeren offentlig kritiserer arbeidsforholdene.

– Kravet om at arbeidstakeren skal betale tilbake språkopplæringen dersom hun velger å slutte i jobben før 24 måneder er gått, eller dersom hun bryter munnkurven rundt egne lønns- og arbeidsvilkår, skaper en formidabel maktforskyvning i arbeidsforholdene, mener Bell.

• Helseforetakene sier opp avtale med Orange Helse

Sterk kritikk av Orange

Spesielt trekker rapporten fram:

* De økonomiske forpliktelsene rundt norskopplæringen. Den påpeker at det kan «stilles spørsmål ved om arbeiderne har hatt forutsetninger for å forstå hvilke arbeidsforpliktelser de faktisk inngav seg på da tok fatt på språkstudiene».

* «Urimelige og uakseptable» bestemmelser knyttet til ytringsfriheten.

* Timelønn på 17 kroner i en opplæringsperiode.

* «Systemsvikt» i Orange ved overholdelse av daglig arbeidsfri og søndagsfri.

* Hovedinntrykket, at «ansatte som arbeider i samme selskap, på samme arbeidssted, ansettes på ulike vilkår».

• Vikarbyrå vurderer søksmål mot forskningsstiftelse

Uklare avtaler

Rapporten viser at arbeidstakere som meldte seg på språkskolen, samtidig forpliktet seg til å arbeide i Orange helse i 24 måneder. Hvis ikke bindingstiden ble overholdt, måtte studenten selv dekke kostnaden for studiet, et sted mellom 36.000 og 55.000 kroner, i løpet av fem virkedager. Avtalen er uklar på hva som eventuelt kan regnes som en gyldig grunn for å tre ut av avtalen, for eksempel om sykdom eller dødsfall i nær familie er en gyldig grunn?

• Følg Fagbladet på Facebook

Orange ga arbeidstakerne munnkurv

Selv om Orange ved studiestart oppga at «selskapet skal dekke kostnadene ved studiet», krevde de etter endt studium, i forbindelse med arbeidsavtalen, at arbeidstakeren skulle trekkes i lønn i opptil 1850 timer for språkkurset.

Bergensrapporten mener denne måten å kommunisere på er såpass forvirrende at studentene/de ansatte ikke har blitt gjort kjent med «forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet». Men skulle den ansatte stille seg kritisk til denne siden ved arbeidsforholdet, ville en annen avtale tre i kraft, nemlig en konfidensialitetsavtale knyttet til lønns- og arbeidsvilkårene. Denne avtalen karakteriserer Bergen kommune som å gå «langt ut over det som er normalt etter norske forhold».

Bot for å snakke

Blant de sidene ved arbeidsforholdet er som er underlagt taushetsplikt, er lønna. Det samme er «all annen informasjon som er eid av selskapet eller kommunisert til den ansatte hvis slike avsløringer kan lede til uheldige virkninger for utførelsen eller ryktet til arbeidsgiver, kunder eller personell». Her må arbeidsgiveren signere på at minimumstapet for hvert tilfelle av overtredelse beløper seg til drøyt 26.000 kroner.

Kommunen misfortår og bryter loven

Orange helse mener at kommunen «bokstavfortolker» avtalen og trekker forhastede slutninger fra den.

– De litauiske ansatte ønsker avtaler ut fra et regelverk de kjenner godt, og det er det litauiske, sier styreleder og administrerende direktør, Nils Kristian Paulsen. Han mener Bergen kommune har brutt loven ved å publisere sin rapport om selskapet. Les det fullstendige intervjuet med Paulsen her.